Bokelskere.no

Jeg synes at det er interessant å få større innsikt i en sprø psykiaters hode. Selv om de aller fleste tror at Lecter må manipulere folk eller drepe dem for å føle spenning, er ikke det alltid hva sannheten tilsier. Slutten beviser at ikke Lecter alltid må ha onde hensikter bak det han gjør. Det ble jo reneste kjærlighetshistorien, til slutt, jo! Forfatteren skriver på en slik måte at jeg føler sympati for Hannibal Lecter og hva han har gått gjennom opp gjennom årene. For meg virker det ikke som om han er så gal som andre skal ha det til. Jeg kommer til å tenke på at jeg synes faktisk at han er noe misforstått, hovedsakelig fordi verken politi eller psykologer klarer å komme så nærme på ham som det Clarice Starling får til uten noe som helst problem. Forholdet deres er av merkelig art, men det er det som gjør det hele enda mer spennende. Når det gjelder karakteren Mason Verger, ble jeg provosert over måten han behandler Franklin, en stakkarslig gutt. Mason virker ikke det spor hyggelig å ha med å gjøre, og jeg skjønner raskt at han bærer på mye hat for Hannibal Lecter. Margot, Masons søster, er utvilsomt en juvel de fleste menn vil bære, dog hun også kan bli maskulin dersom det er nødvendig. Videre synes jeg at det er interessant å få vite mer om bakgrunnen til både Starling og Lecter og ikke minst hvilken fascinasjon de føler for hverandre. Høydepunktet i løpet av boka, var da Lecter holdt øye med Starling idet hun løp i skogen. Den scenen var ytterst nydelig å lese.

Forutenom interessant informasjon, er det morsomt å lese at Clarice Starling er ei rappkjefta kvinne, og ikke minst viljestyrken hennes. Hannibal kan virke kald, men jeg tror han er myk på innsiden. I drapsscenene kan jeg tenke: "For en farlig mann", men når jeg derimot får et innblikk i hans indre verden forandrer jeg mening. Da er han plutselig en stakkar jeg vil ta meg av. Er det ikke snodig av meg å føle en slik trang til å ta hånd om en person som "alle" beskriver som en grusom mann?

Jeg konkluderer med å si at slutten overrasket meg. Det viste seg at jeg tok gruelig feil angående Hannibal Lecters intensjoner... Hannibal av Thomas Harris var en fornøyelse å lese, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme!