Bokelskere.no

Endelig har jeg lest ut Hobbiten på nynorsk. Min oppfatning: ok lesning - ikke fantastisk slik andre påstår. Språket var godt, men historien tok ikke den retningen jeg tidligere hadde spilt av i mitt eget hode. Selv hadde jeg diktet opp en alternativ slutt, men det viste seg å være gruelig feil. Skuffelsen var stor, og jeg tenkte flere ganger: "Når tar historien slutt? Hvor blir av den endelige prøvelsen?". Bør neste leseropplevelse fullføres fra a til å - uten egne forventninger? Jeg kommer ikke til å lese boken en andre gang! Gjennom hele leseropplevelsen var jeg uengasjert. Det skyldtes nok at jeg foretrekker å lese bøker hvor jeg kan relatere til innholdet eller kjenne at jeg befinner meg på en annen planet. Sprø fantasi eller følelsesmessig dybde, er hva jeg trenger for å bli oppslukt i den aktuelle boken.

Hobbiten inneholdt konflikter, snåle navn, en slu drage, gull, en liten helt, utfordringer, humor, alvor... Jeg er klar over at kontraster spiller en stor rolle innenfor fantasy-sjangeren: altså de gode mot de onde, lyse og mørke dager... Du tar vel poenget? De små (les:hobbit/dverg) vinner premien, uten å ha konfrontert fienden (les dragen). Hvordan kunne Tolkien la dem vinne så lett? Bare fordi de er "gode"? Eller var det fordi de skulle få økt tro på dem selv, og få bekreftet at selv de kan utrette noe, selv om de er små i forhold til den enorme dragen?

I eventyr pleier den minste/svakeste å bli utsatt for en rekke prøvelser, for så å vinne over det onde. Jeg har blitt fortalt at utfordringene hovedpersonen gjennomgår, er ment å styrke en fremover i tid. I begynnelsen pleier hovedpersonen å føle seg utenfor og liten i den store sammenheng, men i etterkant vil vedkommende vokse grunnet de harde styrkeprøvene. Budskapet er hva vi mennesker omtaler som god moral, men ingen kan vite med hundre prosent sikkerhet hva begrepet "god" innebærer. For min del, tror jeg at moral begrenser det enkelte individ. Hvorfor, spør du? Jo, fordi vi blendes av et svart/hvitt-syn, og evner ikke lenger å se fargene mellom de to ytterpunktene. Noe behøver ikke være bare godt eller ondt. Det meste består vel av en herlig mikstur, av den grunn at det ene ikke kan eksistere uten det andre? Hvordan kan en for eksempel kjenne glede uten å ha opplevd sorg? Hvis en ikke har noe å sammenligne den aktuelle følelsen med (les: en motpol) - hvordan kan en da være sikker på at en ikke dikter opp den bestemte sinnstilstanden?

Når det gjelder sjangeren fantasy, har jeg lest svært lite. For ikke å begrense meg selv til noen få utvalgte sjangre, har jeg bestemt meg for ikke å gi avkall på annen litteratur innenfor den spesifikke kategorien, selv om denne boken ikke falt i smak.

Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å lese den på nynorsk og ikke f.eks. engelsk eller bokmål? Jeg er av den oppfatning at noe av magien i boken forsvinner i den norske oversettelsen (men nå skal det sies at jeg ikke har lest den nynorske utgaven). Håper du ikke gir helt opp Tolkien på grunn av dette, verdenen han har skapt er et utrolig magisk og spennende sted, bare man lar det slippe inn i sinnet ditt. Er litt spent på å høre hvilken alternativ slutt du hadde sett for deg, om du er villig til å dele den da :)

Jeg syntes at Hobbiten var for søt, så jeg håper å lese om flere kampscener i Ringenes Herre (:

Jeg bestemte meg for å lese Hobbiten på nynorsk fordi jeg ønsker å bli enda bedre til å skrive skriftspråket selv. Jeg gir ikke opp Tolkien på grunn av denne "dårlige erfaringen". For tiden leser jeg Ringenes Herre på nynorsk. Noe tungt, egentlig, men også spennende.

Den alternative slutten jeg hadde sett for meg, er at Bilbo og Smaug hadde kjempet om gullet, for så at Bilbo hadde tatt livet av dragen. Slik som det var, ble det jo ingen ordentlig kamp mellom de to partene. Det skuffet meg, altså! Jeg hadde forventet meg en storslagen kamp, men neida...

Ringenes Herre kan jo skremme hvem som helst, den er jo ikke av den tynneste sorten. Hehe. Kan tenke meg det er en utfordring på nynorsk, men noe jeg lurer på er oversettelsen av navn og steder; er det de samme som i bokmål- versjonen? Håper du koser deg med den, tror du kommer til å like den bedre enn Hobbiten :)

Den alternative slutten din høres spennende ut, du er sikkert ikke den eneste om å ville ha litt mer slåssing i boken :) Kanskje du kan skrive den selv, og legge den ut her til andre som er interessert? Jeg hadde lest den :)

Hehe. Det ser jeg ikke bort fra! Jeg tror ikke navn og steder er helt det samme som på bokmål. Det heter jo for eksempel einsamberget, og ikke ensomberget. Mordor er Mordor, bare så det er sagt. Det er noen endringer i stedsnavn og lignende, men ikke av dramatisk art, slik jeg ser det.

Hm... Jeg vet ikke. For det meste skriver jeg dikt og ikke så lange tekster, men kanskje det hadde vært gøy å lage en alternativ slutt?

I "Húrins barn" finner du en godt beskrevet kamp mellom en mann og en drage i tillegg til andre spennende kamper. Jeg anbefaler den ;) I Silmarillion er kampene beskrevet noe overfladisk, men i gjengjeld er det mange å fråtse seg på hvis du liker å lese om krigføring og er begeistret for Tolkien. Jeg holder på å lese Silmarillion nå. Tung bok, mange slekter og stedsnavn å holde styr på, men det er veldig interessant.

"Húrins barn" har jeg planer om å lese fremover i tid. Boka høres spennende ut. Takk for anbefalingene!