Bokelskere.no

Nå er første bok lest og det var som jeg trodde. En "stille fortalt historie" om en mann som bosetter seg på Vibe i Høvåg, en ukjent mann for bygdefolket.
Tiden i boka er lagt til midt på 1700 tallet og utover. Gabriel Scott fletter inn autentiske personer og hendelser, det er dokumentert bak i boka.
Med sin rolige skrivemåte får han dratt meg inn i handlingen, får meg til å ønske å vite mere.
Det er ikke en spennende historie, den er forutsigbar, men det flotte språket og med den enkle fortellermåten og dialekten gjør boka til en opplevelse.
Nå er det bare å fortsette på bok nr to.

Jeg synes du beskriver lesningen av Jernbyrden så godt; kjenner meg igjen. Må bare tillegge at jeg leste bøkene som en følge av min teoretiske hovedtese, at kristendommen måtte ha sine kvinneundertrykkelser og bål for å komme fram til kvinnefrigjøringen, like mye som islam står foran dem (eller er midt inni dem). Med et sånt perspektiv syntes jeg at forutsigbarheten du nevner ikke er så påtagelig lenger; jeg mener jeg leste hver side med spenning ...? Ok, men det er en stund siden Karin. Stor fan av mr Scott forøvrig!

Etter å ha lest bøkene nylig har jeg nå i kveld vært å sett forestillingen "Jernbyrden" i Høvåg. Vi var ca 300 mennesker som overvar denne flotte forestillingen ute i naturen med drivende gode skuespillere. Det var 1. bok som ble dramatisert på en fortreffelig måte.
Gabriel Scott legger bygda Høvåg til grunn i disse bøkene der han får fram lynnet til menneskene i dette sjø og jordbruk-samfunnet.
Skuespillerne er tro mot dialekten og mennesketypene som forfatteren så mesterlig beskriver.

Det høres ut som det var en fin kveld i Høvåg. Har tenkt mye på forestillingen, og nevnte den for søsteren min, og da sa hun at de kommer til å sette stykket opp igjen annethvert år fremover så lenge der er interesse for det. Dette var godt nytt for meg, og forhåpentligvis mange andre.

Ja, det er en stille historie uten de store store overraskelsene, men syns nesten det er herlig å lese noe litt lavmælt iblant. Der er så mange som slår på stortromma. Og sørlendingene har jo alltid vært litt forsiktig av seg, så sånn sett passer vel denne romanen inn lynnet vårt;-))Jeg bare elsker hans måte å skrive på. Har lånt ut "Kilden"til en polsk kollega og vi sitter stadig vekk og diskuterer ord og vendinger som hun ikke helt får med seg med en gang. Dette gir meg en ny dimensjon av boken og språket. Pluss at vi snakker om polsk kontra norsk språk, hverdagsliv og historie. Bøker kan virkelig brukes til så mangt. Lykke til m bok nr 2.

Ja, det er herlig med de stille romanene uten de store faktene eller hendelsene noen ganger. Ikke minst er her en del historikk med dokumenterte faktaopplysninger. Godt å kunne være en titter inn i et "tenkt liv", måten de levde på langs kysten, for dagliglivet kunne mange ganger være hardt og brutalt. Han fikk sikkert høre nok av historier av bygdefolket for han både bodde og besøkte bygda Høvåg titt og ofte.

Boka "Kilden" er bare så utrolig bra, jeg mener den er kronen i hans forfatterskap.
Jeg skal se teateroppsettingen av boka "Jernbyrden" i Høvåg nå i slutten av juni, derfor passer det å lese den nå.

Så bra du liker boken, og det hadde jeg også regnet med siden du har skrevet så varmt om andre av Scotts romaner. Husker jeg ikke feil så var vel faren prest i Høvåg en stund, og pga det fikk han det sterke båndet til bygda alt fra barneårene. Hadde forresten ordnet med billetter til teaterstykket første helga i juli, men måtte gi dem bort pga at jeg må jobbe den helga likevel. Ble utrolig skuffa, men lite å gjøre med. Er helt enig i at "Kilden" er hans beste roman. Den bare smyger seg inn under huden på en.Håper du får en fin teateropplevelse i Høvåg.