Bokelskere.no

Jeg er så begeistret for Amalie Skram sitt forfatterskap og henne som person at jeg bare må formidle det :)

Amalie Skram er født i Bergen i 1846 og regnes av mange for å være i klasse med de fire store, Ibsen, Lie, Bjørnson og Kielland. Hun giftet seg med en sjøkaptein 18 år gammel og fikk et tøft ekteskap. Flere av bøkene hennes er bygd på egne erfaringer i ekteskapet.

Amalie begynte å skrive først etter skilsmissen sin og etter et opphold på Gaustad sinnsykehus. Det var ikke enkelt på slutten av 1800 tallet og være skilt, samt mor til to barn.

Det første jeg leste av henne var bøkene om Hellemyrsfolket. Det er fire bøker hvor vi følger flere familieledd av Hellemyrsfolket. Jeg ble hektet etter disse bøkene og har søkt opp informasjon om Skram og lest.
Leste så ekteskapsromanen Fru Ines og holder nå på med Forrådt.

Forfatterskapet til Skram deles gjerne opp i:
- Ekteskapsromaner
- Slektsromaner
- Sinnsykhusromaner

Amalie Skram har også skrive skuespill og noveller.

Jeg kommer til å lese det jeg kommer over av Amalie Skram sine verker.

Hun har blitt en av mine favorittforfattere :)

Gøy å høre om det er flere som er begeistret for henne og om dere har lest hennes bøker. Hvilken bok har begeistret dere mest fra henne?

Har nettopp lest Hellemyrsfolket og ble veldig begeistret. Jeg slet litt med dialogen i den første boken, men det gikk fort over. Jeg har også lest Lucie og Fru Inés og har Forrådt og Constance Ring på vent. Av en eller annen grunn har jeg gitt Fru Inés terningkast 3. Det er lenge siden jeg leste den, så den bør nok få en ny sjanse. Så langt er Hellemysfolket favoritten.

Husker jeg også slet litt med språket og dialekten i begynnelsen av første bok av Hellemyrsfolket :)

Jeg har lest Hellemyrsfolket og likte den godt. Det å lese om Bergen og omegn på den tiden var spennende, kanskje mest fordi det er lokalområdet mitt. Sjur Gabriel og han slektninger er en opplevelse i datidens realisme, hvor "skomakeren" ble ved sin lest. Jeg er også så heldig at jeg fikk sett den store oppsetningen til Gunnar Stålesen på 90-tallet. En stor og langvarig opplevelse:)

Jeg har også lest Forrådt, men den irriterte så mye at jeg ikke klarte å sette pris den. Jeg forstår ikke at denne ungen kvinnen blir utnyttet. slik jeg leser det er det hun som oppfører seg dårlig, som en bortskjemt unge. Minner litt om da den unge fromme kvinnen i Skipper Worse knekker sin mann totalt med sine uttalelser.

Kunne godt tenke meg å lese mer av Skram ved en senere anledning.

Amalie Skram skriver godt om Bergen og utkantområdene. Har også lest hundreårs-trilogien til Gunnar Stålesen hvor man virkelig blir med på en historisk reise gjennom 100 år i Bergen :) Føler at det er på tide at jeg tar en tur til Bergen og vandrer litt der :)

Det er en stund siden jeg leste Amalie Skram, men har lest Constance Ring, Fru Inez og Forrådt (som jeg vet om i allefall. Bøker lånt "før i tida" er ikke registrert her inne). Jeg husker jeg likte alle bøkene og det er nok derfor en biografi om Amalie Skram har stått på ønskelista mi i flere år. Som Sigrid Undset og Camilla Collett så var Amalie Skram "forut for sin tid" når det gjaldt å skrive om relasjoner mellom mann og kvinne og hvilke "byrder" som ble tillagt kvinnene.

Sleng på Ebba Haslund, se etter romaner disse fire damene skrev som er relatert til bymiljøer og kvinners kår, og du har en spennende sjanger kalt "Det kvinnelige norske Feminapolis" ifølge Janke Klok (nederlandsk litteraturforsker).

Har lest en del av Ebba Haslund også og min "bok over alle bøker" er faktisk hennes "Bare et lite sammenbrudd". Det er den boka jeg har lest flest ganger av alle de bøkene jeg har lest! :-)

Men jeg har ikke tenkt på henne sammen med de andre jeg har nevnt ovenfor, ikke fordi hun ikke hører hjemme blant våre beste kvinnelige forfattere, men fordi hun tilhører en annen tidsepoke enn disse. Men en flott forfatter? JA, har nettopp lest "Sekskanten" som er en oppfølger av "Bare et lite sammenbrudd",50 år etter; anbefales!

Veldig gode, innsiktsfulle bøker begge to. Ga meg noe helt annet å lese "Bare et lite sammenbrudd" nå som jeg sjøl straks runder 50. Tror jeg var ca. 30 første gangen jeg leste den.

Ja, ser det med meg selv også at bøker kan gi andre inntrykk og opplevelser i forhold til egen alder og livssituasjon.

Ser at vi er helt på siden av det denne diskusjonen startet med, nemlig Amalie Skram beklager det, men sånn er det jo når man begynner å diskutere - det ene griper fatt i det andre.

Interessant! Jeg minnes fra DQ-tråden at du hadde vært på foredrag med en Janke Klok på Litteraturhuset, ja, og meldte at du bare måtte lese Haslund og Skram (minnes jeg rett?) etterpå. Herved erklærer jeg en skyhøy forventning til bokomtaler fra din kant etter hvert som du jobber deg gjennom Feminapolis-innvånerne(? - arkitektene? -byggmestrene? -?)! ;-)

Redigert Jeg synes faktisk å huske at det var Cora Sandel og Haslund du snakket om i den DQ-tråden, men ble litt usikker siden Sandel ikke er nevnt i denne tråden... Nei du, annemette, kan du ikke fortelle litt mer om det foredraget, da?

Hvorfor jeg velger Sandel og Haslund som min sommerlesing er fordi jeg har lest lite av dem i forhold til Undset og Skram.

Foredraget var basert på byrelaterte romaner av Amalie Skram, Cora Sandel, Sigrid Undset og Ebba Haslund. Janke Klok mener å ha definert en ny litterær sjanger som hun kaller "Det kvinnelige litterære Feminapolis" som hun beskriver mer dyptgående i doktorgradsavhandlingen sin. Kort sagt dreier det seg om disse forfatternes (og noen andre) forhold til byer, hvordan det formet dem både som mennesker og forfattere - og hvordan dette kommer til uttrykk i forfatterskapet. Hun påpeker også at dette er en sjanger som hittil ikke har fått den oppmerksomhet den fortjener, og at den bør ha en mye større plass i litteraturhistorien. Nå prøver jeg å få tak i avhandlingen hennes, for jeg syns det kunne vært interessant å gå mer i dybden i dette stoffet.

Ups- ble visst avhandling dette også...

Har ikke fått med meg noe om den avhandlingen din, men er helt enig med annelingua om at dette hørtes veldig spennende ut.

Cora Sandel har jeg lest nå de siste månedene og hun er virkelig en stor forfatterinne. Alberte-trilogien er noe av det beste jeg har lest og Alberte vil jeg huske lenge :)

Men det er kjempeinteressant det du forteller, annemette - du må love å si i fra om du får lest avhandlingen, og fortelle oss mer!

Det skal jeg nok gjøre. Ser at dette blir litt av et prosjekt.... Gøy :-)

En biografi om Amalie Skram skal jeg også sette opp på ønskelisten min :) At jeg ikke tenkte på det hmmm hehe

Å lese biografier om forfattere man liker godt synes jeg gir bøkene en ekstra "spiss". Man blir bedre kjent med forfatteren på den måten, og mange ganger har jeg lest bøkene deres på ny etter å ha lest en biografi. Men det er ikke alle forfattere jeg kunne tenkt meg å lese biografien til, det krever en "spesiell" forfatter før jeg interesser meg for "liv og laden" til vedkommende.

For biografi-liebhabere vil jeg virkelig anbefale Bodil Stenseths biografi "Eilert Sundt og det Norge han fant" - den er så utrolig bra! Har ikke lest noe Eilert-med-egne-ord ennå (og nå er det antagelig ti år siden jeg leste Stenseth-boken) - men Stenseths biografi gjør at jeg kan forholde meg til både Sundt og Norge på hans tid på en helt annen måte enn før jeg leste denne velskrevne og fengslende boken.

Oj da - nå gjorde jeg det igjen! Slo inn på et sidespor, altså - er redd dette er kronisk; sorry, folkens.

Liv Køltsows "Den unge Amalie Skram" (se også innlegg lenger ned) er god og kan anbefales! Den slutter med at hun begynner å skrive på "Constance Ring", så da var det bare å gå i gang med forfatterskapet hennes igjen... Tror jeg har lest det meste av henne, sist den uferdige "Mennesker" - og den var - ja - uferdig. Hun kan bedre. Sykehusromanene er rystende lesning.

Jeg tror jeg har lest omtrent alt av Amalie Skram, også hennes brevveksling med Bjørnson (interessant!) og "Amalie Skram om seg selv", basert på sitater, - men dette er lenge siden, på syttitallet. Jeg likte sykehusromanene minst, og Hellemyrsfolket best, - jeg husker jeg var helt borte vekk i den, det var nok en del pensum som ble nedprioritert da;)

Så herlig at noen tar opp tråden på Amalie Skram! :) Elsker henne som forfatter! Har dessverre ikke fått lest nok av henne enda, har lest "Forrådt", "Constance Ring", "Ines" og "Hellemyrsfolket". Av disse var det nok "Constance Ring" som begeistret mest :)

Hun er en spennende dame :)
Constance Ring skal jeg prøve å få tak i nå. Gleder meg til å lese den, og merker meg at det er den du har likt best :) Du skal få tilbakemelding om hva jeg syntes :)

Jeg oppdaget i dag at Constance Ring er en av lydbøkene som ligger ute i sin helhet - gratis - på http://www.ordflyt.no/. Oppleser er Brit Bergan, som jeg ikke kjenner til. Jeg er ikke den store lydbok-leseren, men lurer på om jeg skal teste ut denne.

Har foreløpig bare lest en eller to noveller ("Karens jul" - ja, for dét er da Skram, ikke sant?), men tenkt at "en gang skal jeg forsøke å få lest Amalie Skram". Med denne tråden fikk du meg nok litt nærmere å realisere denne langtidsplanen, Hedvig! Jeg sikret meg Liv Køltzows "Den unge Amalie Skram" for en tid siden, jeg liker å lese biografier også, og denne lokket. Fortsatt ikke lest den heller, men mye kan endre seg, før man vet ordet av det! Takk for påminnelsen. :-D

Stemmer at Karens jul er av Amalie Skram :)
Amalie Skram er en så interessant dame at jeg skal sette opp en biografi på ønskelisten min :) Jeg liker også å lese biografier. Når det gjelder Amalie Skram så burde man jo kjenne litt til hennes liv siden bøkene i så stor grad bygger på hennes opplevelser og erfaringer.

Ja - det var dét jeg tenkte også, ut fra det lille jeg vet om Skrams liv, at biografien også kan være en vei inn i skjønnlitteraturen hennes. Selv om jeg mener man fint bør kunne lese og ha utbytte av bøker uten å vite en døyt om forfatteren, synes jeg det er morsomt å vite litt mer om hva slags miljø og mennesker forfatteren kjente, og slikt'no. Har tro på at Køltzows bok blir en god leseopplevelse - synes å huske at hun fikk veldig bra kritikker da den kom for etter hvert endel år siden.

Jeg skrev særoppgave om Amalie Skram på gymnaset. Altså for ca 25 år siden. Leste Hellemyrsfolket, Lucie og Constance Ring den gangen. Bøkene traff meg nok midt i magen, for jeg har handlingen og flere av figurene klart for meg enda.

Nå ble jeg litt frista til å hente dama fram igjen :)

Det er det som er så deilig med å surfe litt rundt her inne for plutselig blir man påminnet noe og som kanskje får en til å plukke frem noen bøker :)
Spennende at du har lest dem for 25 år siden. Historiene er jo på mange måter like aktuelle idag.

Så sant, men 25 år kjennes ikke like mye ut bestandig :)

Jeg deler din entusiasme for Amalie Skram fullt ut!

Det er vanskelig å skulle trekke ut bare en bok, men da må det bli Hellemyrsfolket!

Den troner øverst hos meg også :)

Jeg har blitt veldig begeistret for Skram nå det siste året. Da jeg gikk siste året på videregående leste vi Forrådt, og det ble ikke kjærlighet ved første bok for meg, selv om det var og er et tema som opptar meg.

I fjor høst leste jeg Forrådt igjen, og da var det plutselig noe helt annet, da likte jeg boken veldig godt. Siden har jeg hamstret Skrams bøker på bruktbutikker, og har lest Constance Ring og Lucie også. Av disse har jeg likt Lucie best.

Jeg har Hellemyrsfolket stående ulest i hyllen, en fin utgave med alle bøkene i en som jeg klarte å tigge til meg fra en som hadde tenkt å kaste den. Jeg kommer helt sikkert til å lese den i nærmeste fremtid.

Er også hele tiden på utkikk etter andre bøker av Skram, jeg har hørt veldig mye bra om de fleste. De er ganske ofte å finne i bruktbutikker, og det er positivt for meg som sjelden tar meg råd til å kjøpe nye bøker i bokhandel.

Skram står øverst på ønskelisten min når jeg besøker bruktbutikker.
Hvis du ikke har lest Hellemyrsfolket så mener jeg at du har en fantastisk historie å glede deg til :)

Amalie Skram er en av mine favoritter. Men det er lenge siden jeg leste bøkene hennes, leste Lucie og Constance Ring og Forrådt, og bøkene fra St Jørgen. Det som slo meg da - jeg var i tjueåra - var at de var så moderne skrevet! Hellemyrsfolket har jeg prøvd meg på en gang, men snublet nok litt i vestlandsdialekten...

Hellemyrsfolket kan nok skremme litt i starten pga språket og dialekten. Det er kun første bok og da spesielt starten på den som er litt tung. Kommer du deg gjennom det så blir språket lettere å lese :)