Bokelskere.no

Ordet "forståsegpåere" assosierer jeg med en fordom / nedvurdering av mennesker som faktisk har litt mer greie på et område enn andre. Det blir litt jantelov for meg: Du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du er bedre enn oss. Du skal ikke tro du kan lære oss noe. Hva var nå resten?

Janteloven beskrives i Axel Sandemoses bok "En flyktning krysser sitt spor".

Noen mennesker forstår seg på litteratur. Det er et univeritetsfag, det. Sånn er'e bare.

Det er dumt å rakke ned på andres litteraturvalg,for av og til må vi ha noe lett også, og noen har ikke hode til komplisert litteratur. Andre føler behov for å "strekke litt på hjernemuskelene", og det synes jeg må være legitimt og heller ikke noe å rakke ned på. Selv tror jeg at jeg befinner meg i et mellomskikt,i selskap med mange. Men jeg synes en må tåle at noen her inne diskuterer bøker de f.eks finner for banale eller med dårlig språk. Dette er tross alt et forum for bokelskere Det er ikke det samme som å fordømme at noen velger å lese den boka. Det betyr bare at man mener den som liker troverdige personskildringer eller et avansert språk ikke vil like boka.

Jeg er nok i samme båt som deg og føler meg litt i midt i mellom. Jeg har ikke studert litteratur, men har blitt klokere etter å ha vært medlem her i snart to år. Jeg har også vært på hugget og prøvd å forsvare den litt "lettere" litteraturen, skrevet om "åndssnobberi" som jeg oppfattet at mange var. De brukte ord jeg ikke hadde i mitt vokabular. Jeg ble provosert fordi jeg likte ikke å bli holdt utenfor, men etter en stund og mange diskusjoner, begynte jeg å undersøke, google og prøvde til og med å lese noe av det som ble lovprist;)

Ja, jeg har lest Hamsun, The road av Cormac McCarthy og leser nå Don Quijote, som mange mener har høy kvalitet. Jeg har nok blitt litt klokere, men det betyr ikke at dette er litteratur for meg. Jeg foretrekker samtidslitteratur og krim.

Det jeg mener å si er at det er ikke alltid ment slik det skrives/ oppfattes. Om en bokelsker bruker vanskelige ord er det flere grunner til det - 1.at det er en naturlig del av vokabularet deres, 2.at de prøver å imponere 3. eller prøver å tråkke på andre (forhåpentligvis få av disse)

Er også enig i at om noen vil diskutere bøker de liker så gjør det om det er den ene eller andre form for sjanger. Ikke tenk på å "please" alle.

Jeg har fått med meg de fleste diskusjonene om "enkel" litteratur, være seg Berlinerpoplene eller Alkymisten. Ble provosert av begge, men heldigvis er det få av den type diskusjoner. Bedre å fortelle om god litteratur enn å kritisere den du synes er dårlig. Uansett vær konstruktiv.

La de lærde være i fred med sitt hvis en ikke har noe å bidra med. Dette er, som mange sier, et forum for folk som elsker litteratur, og da må alle få slippe til selv om ikke alle nødvendigvis bør diskutere med hverandre. Det som da skjer er at mange trekker seg fordi de ikke finner likesinnete her på bokelskere og er lei av å måtte omstille seg.

Grunnen til at mange blir provoserte er nok fordi de føler at de blir sett ned på på grunn av at lesesmaken deres ikke er velansett. Tror det beste er å heve seg over dette og tenke at det er, som noen har skrevet før meg, mange her som har studert litteratur, og av den grunn har litt andre kriterier for hva som er bra og dårlig kvalitet. Blir litt som med vin. Har du prøvd flere typer vil du etterhvert finne ut at noen viner er bedre enn andre. Du blir nok ruset av all type vin, men smaken, nytelsen og kvaliteten på rusen blir forskjellig, og opplevelsen av veldig god vin vil sitte lenger enn den billige, som kun ga deg et øyeblikks rus.

Nå ble dette et svar til flere her inne enn deg,Inger Joahnne :)

Bedre å fortelle om god litteratur enn å kritisere den du synes er dårlig.

Dette er eg ikkje einig i. Eg synest ikkje det skal vere slik at vi bare kan uttale oss om bøker vi liker. Eg vil diskutere bøker eg har lese, både dei eg likte og dei eg ikkje likte. Elles er eg einig i at det å vere konstruktiv er viktig, uansett kva grunnlag ein har for det.

Det jeg mener å si er at det er ikke alltid ment slik det skrives/ oppfattes. Om en bokelsker bruker vanskelige ord er det flere grunner til det - 1.at det er en naturlig del av vokabularet deres, 2.at de prøver å imponere 3. eller prøver å tråkke på andre (forhåpentligvis få av disse)

Eg kan fort vere ein av dei som bruker "vanskelege ord". Dette skuldast i hovudsak at eg har vore i eit aktivt fagmiljø, og ikkje nødvendigvis tenker over at ikkje alle andre er ein del av dette fagmiljøet, når eg diskuterer litteratur. Det kan også skuldast at det mangel på adekvate synonymer (ja, det var eit forsøk på å vere morsom), som uttrykker dei same nyansene i det kvardagslege språket. Når vi beveger oss over i filosofidiskusjonar, som for eksempel den diskusjonen som gjekk om subjektivitet og objektivitet i kunsten, for ei tid sidan, er det lettare å bruke eit akademisk språk enn eit kvardagsleg språk. Det er ikkje for å imponere eller for å tråkke på andre, men det er rett og slett fordi ein fagleg diskusjon ofte krever eit fagspråk.

Eg kjem nok aldri til å slutte å la meg overraske over at folk tar det ille opp at nokon har annan kunnskap og andre interesser enn dei sjølv. Det overrasker meg like mykje kvar gong.

Nå dreide egentlig ikke dette seg om språk, det var jeg som kom med den digresjonen, men det henger vel sammen.

Vi er jo ikke uenige (lenger)hehe, bortsett fra det jeg skrev om kritikk. For meg er det mye mer interessant å høre om hvorfor en bok er god enn hvorfor den er dårlig, særlig som bokanbefaling. Som diskusjon om en boks kavliteter blir det noe annet.

Noe som jeg blir lettere irritert over alle dem som skriver at en bok har dårlig språk, uten å begrunne/ forklare. Hva betyr det? Gode begrunnelser er viktig, spesielt for oss som ikke har vært så bevisste på språk, men mer opptatt av handlig. Jeg skrev jo tidligere at jeg har lært en del av å være medlem her, og er på langt nær utlært:)

Jeg blir forøvrig sjeldnere og sjeldnere overrasket. Har lest noen tusen innlegg etterhvert og kjenner meg igjen i mange og andre er veldig spesielle, noen klarer jeg ikke å henge med i, som den diskusjonen om objektivitet i kunsten; en diskusjon som var helt uinteressant for meg.

Her må jeg si meg uenig med deg, Ann Christin! Jeg vil gjerne høre negative omtaler også! Det kommer så mange nye bøker absolutt hele tiden, og det er godt at ikke alle fortjener like mye å bli lest av nettopp meg (grunnet den begrensning som tross alt ligger i min personlige smak). Jeg manøvrerer meg gjennom disse boknyhetene ved å lese pluss og minus om dem, for å sortere ut hvilke bøker jeg synes jeg bør bruke min tid på. Og jeg vektlegger selvfølgelig de ulike synspunktene alt ut fra hvem som kommer med dem (ut fra om vi er sånn noen lunde på nett mht. smak). Jo mer jeg føler at vi er på nett, jo større sannsynlighet for at jeg også prøver noe helt nytt. Men jeg faller generelt veldig for godt begrunnede innspill! Og så legger jeg overhode ikke vekt på utsagn ala "Bånn i bøtta!", "Herlig bok, altså!" osv. Slike utsagn som står helt alene uten noen form for begrunnelse, sier meg absolutt ingenting!

Så ja: ja takk til begge deler!

Og så er det selvsagt å håpe på at slike diskusjoner forblir diskusjoner om bøkene, og ikke om personene som leser dem!

Jo, da, jeg er forsåvidt enig, men jeg opplever stadig at andre skriver negativt om bøker jeg har lest og liker, derfor er jeg ikke like begeistret eller interessert i disse tilbakemeldingene. Det gjelder selvfølgelig også positiv omtale, som heller ikke treffer alltid. Siden jeg er mer fokusert på den gode historien, interessante personkarakteristikker (uff langt ord) enn språk, er jeg redd jeg vil gå glipp av mye hvis andre skulle sile ut bøker for meg, pga språk.

Det er jo nettopp derfor det er så viktig at vi begrunner og ikkje bare seier god eller dårleg bok. Eg veit med meg sjølv at eg har låg terskel når det kjem til veldig sentimentale bøker. Derfor, når eg les "Dette var ei utruleg rørande historie, men boka må lesast med ein pakke kleenex", reknar eg det som veldig sannsynleg at eg ikkje liker boka. Men når det bare står "Kjempebra bok!", veit eg ikkje kva eg skal tru.

Når du seier at du ikkje er så oppteken av språk, betyr jo det at det er eit kriterie du ikkje treng bry deg så mykje om, når du les omtaler. Om nokon då skriv "Spennande handling, gode personkarakteristikkar, men platt språk", vil jo du då kunne tenke at dette høyrest ut som ei slik bok du liker, nettopp fordi du ikkje bryr deg om språket?

Morgon og kveld av Jon Fosse er ei av dei beste bøkene eg har lese. Og det er språket og kun språket som gjer at eg kan lese denne boka om og om igjen. Viss eg skriv at eg liker denne boka på grunn av det poetiske språket og du skriv at du (tenkt eksempel) synest ho er gørrkjedeeleg fordi handlinga er alt for stilleståande, gjer dei to omtalene til saman ei god beskriving av boka. For det er vakkert og poetisk språk og stilleståande handling i den boka. Og då får vi jo fram fleire sider av boka, enn om eg bare skal skamrose språket.

Språk sier mye om kvaliteten på en bok ut fra gitte retningslinjer, men for mange, ingenting om de vil like den eller ikke. Ser jo for eks at Jon Fosse ikke er noe jeg behøver å prøve meg på. Jeg må ha handling, "stillegående" bøker med masse skildringer kjeder meg, og jeg blir trøtt av å lese slikt. Tror forøvrig ikke det er spesielt dårlig språk i de bøkene jeg setter pris på , men jeg har fokus på andre ting. Så lenge språket ikke forstyrrer tenker jeg ikke på det. Har nok blitt mer bevisst språk etter å ha vært medlem her en stund, først og fremst fordi mange nevner det i innlegg, og i tillegg de mange sitatene som legges ut, også av meg.

oj...tror jeg stakk hånda inn i et vepsebol...men takk for alle svar...det er alltid hyggelig å bli lagt merke til...leeer..nesten uansett på hvilken måte....Jeg er jo ikke ute etter å "ta" noen...men det finnes jo så mange forskjellige meninger om hvilke bøker som er "gode"...og hvilke som er "dårlige"...og det er jo som oftest en smakssak...hvis noen liker kjærlighetsromaner,som får dem til å gråte...så er det jo helt ok...og om jeg ikke liker slike romaner...så er det min personlige smak...og jeg føler meg ikke høyt hevet over dem..og selv om jeg har lest hele mitt lange liv...og foretrekker en spesill type romaner...så er det også min personlige smak...om så hele litteraturverdenen sier at disse bøken ikke er verdt papiret de er skrevet på...men ikke se ned på meg av den grunn....vi er alle forskjellige...og det må man bare tåle..

Jeg vil på det sterkeste protestere mot din uttalelse om at du "stakk hånda inn i et vepsebol"!!!! Det du gjorde var å sette i gang en engasjert debatt! Og det fortjener du stjerner for!

Vi er vel ganske einige om at det er forskjell på å ikkje like dei same bøkene og på å sjå ned på folk.

Jeg tror ikke det er så enkelt. Det blir det samme som å si at å det å være formuende/ rik er ikke det samme som å se ned på folk som ikke er så bemidlet. En kan jo ikke snakke generelt om dette. Klart det er noe i det, men det går vel begge veier. Enkelte fordømmer de som er skolerte og noen skolerte ser ned på/ fordømmer de uskolerte. At folk er fordomsfulle er vel ikke noe å stikke under en stol, men å avfeie noe som flere synes er problem med en kort oppsummering er kankskje ikke løsningen. Vi bør nok bare innse at det av og til forekommer en form for nedlatenhet her på bokelskere, prøve å skjerpe oss, og gjøre vårt beste for å opprettholde en god tone og vise respekt for at andre kan ha annerledes synspunkter og interesser en oss.

Det å vere formuande eller rik er jo ikkje det same som å sjå ned på dei som ikkje er det. Men det å rakke ned på dei som ikkje er formuande eller rike, er noko heilt anna.

Og eg ser ikkje at folk rakker ned på andre, på grunn av at dei har ein "enklare" litteratursmak (med unntak av dei to enkelttrådane om Coelho, som er diskutert over). Men eg ser stadig at folk som opplever at andre har ein litteratursmak som er meir avansert enn deira eigen, kjem med karkateristikkar av den andre "gruppa".

Korfor er det legitimt å kalle folk med ein gruppe litteratursmak for fordomsfulle, nedlatande og forståsegpåarar?

Er usikker på om du mener at jeg gjør det eller om du spør meg om hva jeg mener om det? Jeg velger det siste. Nei, hvis det er det som er grunnen er det selvfølgelig ikke riktig og det er sikkert de fleste enige om. Selv om jeg kommer med innspill betyr ikke det at jeg tar parti for den ene eller andre "grupperingen" (hvis det finnes noe sånt), jeg bare prøver bare å belyse et par ting.

Selv om noen ikke ser dette som et problem betyr jo ikke at det ikke eksisterer.

Du forstod meg riktig. Eg er einig med at vi skal vere forsiktige med å gruppere folk. Men eg synest det er påfallande at skjellsorda er så mykje meir legitime "oppover" enn "nedover" (viss du legg til litt godvilje, skjønner du kva eg meiner her, viss ikkje går det sikkert an å henge seg opp i ordvalet endå ein gong). Sidan eg blei aktiv her, har denne diskusjonen gått på repeat med jamne mellomrom. Det er jo åpenbart eit problem, sidan vi stadig diskuterer det. Men er det eit problem vi konstruerer, eller er det eit reellt problem?

Då eg spurte om dette over, kom det fram to eksempel på trådar om Coelho. Den eine er fleire månadar gammal, og har ein forkasteleg språkbruk. Det er vi einige om. Men eg opplever ikkje den tonen som representativ for språkbruken her på forumet, og derfor lurer eg på kor reellt dette problemet er. Er det folk som rakkar ned på andre, fordi dei andre har mindre kunnskap og andre interesser enn seg her? Eg ser ikkje at det skjer. Det eg derimot ser at skjer, er at folk som ser ut til å ha ei oppleving av å vere underlegne andre (misforstå meg riktig, igjen, ver så grei), tar opp dette som eit problem.

Dette er eit forum med mange brukarar. Nokon har mange like interesser, andre har få like interesser. Nokon har lik smak, andre har ulik smak. Slik vil det alltid vere.

Eg skulle ønske at alle bare kunne godta seg sjølv og kvarandre, med den smaken, kunnskapen og dei interessene vi har.

Som sagt er vi nok enige og jeg forstår godt hva du mener. Jeg har tidligere vært en av dem som har reagert på enkeltes språkbruk, og sagt i fra der og da. Det er heldigvis knapt gjeldende lenger, jeg har heller ikke sett noe av det i det siste. Det må jo være en grunn til at stadig nye tar dette opp, men fint hvis de kunne vise til eksempler så en kunne ha noe konkret å forholde seg til.

Det som "plager" meg litt er alle dem som bare skriver en linje om en bok - litt sånn intetsigende. Det gjelder bokelskere fra hele spekteret. Like irriterende hver gang. Forøvrig også en gjentakende diskusjon det også(c;

Og når det gjeld one-linearar, er vi veldig einige. ;)

Eg tenker litt sånn at viss det er noko konkret folk reagerer på, så går det an å forhalde seg til det og gjere noko med det. Men når det bare er generelt og eksempellaust og diffust, slik som dette, er det vanskeleg å sjå at det er reellt.

Vi må bruke mindre krefter på å irritere oss, og heller glede oss over at vi er forskjellige.

Jeg kan godt huske jeg lå under dyna med lommelykt og las "Romantikk". Det var der min lesekarriere begynte og fortsatte med Hardy-guttene, Frøken Detektiv og andre ungdomsbøker. Jeg las Morgan Kane til langt opp i voksen alder og elsket både mannen og historiene,hehe:) før jeg gikk over til å lese skjønnlitteratur.
Så, jeg har gått opp løypa for meg selv og det ligger mange slags type bøker etter meg i sporet, og det er jeg glad for.
Med alderen har jeg endret smak og bokvalg, det blir ikke mange Morgan Kane for å si det sånn. Men du verden så glad jeg er for å ha lest en bråte med slik litteratur.
"Alt til sin tid" har det vært for meg,mer eller mindre. Hipp hurra for det.

Å, jeg husker jeg storkoste meg med Nancy Drew, Hardy - guttene, Bobseybarna, Den Vesle Vampyren og ikke minst bøkene jeg fikk av TL-Klubben. Det var tider det;)Det var med dise bøkene jeg fikk leseglede av før jeg eksperimenterte med andre bøker. Siden har jeg bare elsket å lese.

Det du skriver med å lære å kjenne dei som omtaler bøkene er eit langt viktigare poeng. Eg les mykje i bokbloggar, og eg har jo etterkvart skjønt at det er forskjell på dei som skriv, både her, i bloggar og i aviser. Eg lærer kven som har same smak som meg, og kven eg ikkje skal høyre på når eg vel bøker. Og så bruker eg det til å navigere etter.

Jeg er enig med deg. Positive omtaler blir kun interessante å lese der man vet at det også er fullt ut akseptert å skrive negative. Forutsetningen for det er selvfølgelig at det er akseptert at enkelte bøker kan vurderes som dårlige.

For meg blir det uinteressant å bare lese positive omtaler om bøker. Eg vil lese ærlege omtaler om bøker. Og om eg bare skulle kommentere dei bøkene eg var overbegeistra for, ville eg ikkje kunne sagt så mykje om mange av bøkene eg les.

Når eg skriv blogginnlegg forsøker eg å forklare og begrunne både godt og dårleg språk, med eksempler frå teksten. Men for meg er godt språk ofte eit språk som får meg til å stoppe opp og reflektere over språket på eit eller anna nivå, anten det er gjennm humor, poetiske vendingar eller andre verkemidler. Dårleg språk er ofte språk som forsøker å bruke slike verkemidler, men som ikkje får det heilt til.

Eg skjønner jo at det med ordval er ein digresjon frå di side. Eg kjende bare eit behov for å svare på det, for å pressisere at "for å imponere" eller "for å tråkke på folk" ikkje er to av tre grunnar til å velje litt meir akademiske ord.