Da en høyt respektert forretningsmann på Kapp Verde dør, etterlater han seg et testamente på drøye 387 sider, som på mange måter er hans memoarer. Innholdet er både overraskende og sjokkerende for de etterlatte, fordi han avslører både seg selv og andre på flere måter. Etter en litt langdryg begynnelse, synes jeg boka ble bedre og mer interessant etthvert. Språklig sett preges boka av lange setninger, med mange bisetninger, og flere komma enn punktum. Historien er bra, men jeg føler den kunne blitt fortalt på en mer spennende måte. Likevel vil jeg karakterisere den som ei "midt-på-treet-bok". En gåtefull og finurlig slutt trekker opp helhetsinntrykket. Boka er også filmatisert.
Viser 1 svar.
Bare det at ei bok er skrevet av en forfatter fra Kapp Verde gjør boka interessant; innblikk i en for meg fremmed kultur og et fremmed land. Skrivestil og innhold minner om Garzia Marquez. Jeg synes boka var en liten perle, og den fortjener flere lesere.
Sist sett
