Bokelskere.no

Jeg havnet igjen litt på etterskudd, men er ajour nå... Mine favorittsekvenser i denne bolken var akkurat de samme som dine, Andrea: både "avhøret" av galeislavene og historien om Fillefransen er noe av det jeg har lest med størst interesse så langt. Og derfor lurer jeg litt på hva dette sier om meg... jeg ble mye mer interessert i galeislavenes og Cardenios berettelser enn jeg var i DQs og SPs viderverdigheter. Faktisk så ble jeg umåtelig irritert på DQ da han avbrøt Cardenios fortelling og begynte med tullpratet om riddere igjen. Cervantes lyktes i alle fall med å få meg engasjert der, men altså på den måten at jeg brant av lyst til å stoppe munnen på gamlingen... Og selvfølgelig ble Cardenio avsporet av DQs tirade, og fikk et nytt anfall av galskap. Vel, i det minste kan jeg glede meg til å få høre resten av Cardenios historie når DQ og SP lykkes i å spore ham opp igjen!

For øvrig er jeg visst på linje med Ann Christin - jeg henger med takket være samlesingen (og en god porsjon medfødt stahet: jeg skal i mål!). Det jeg setter mest pris på ved selve boken er det jeg får ut av den om Spania og europeisk kultur på begynnelsen av 1600-tallet - og tar meg den frihet å trykke på "Fast Forward" når jeg kommer til DQs svulstigste haranger om vakre jomfruer.

Jeg tror jeg ville sovnet i overkant ofte hvis jeg skulle ha lest alle disse lange tiradene til DQ - jeg lar jo Duc Mai-The lese for meg. Alle historiene innimellom, som blir som noveller, er mye mer interessante enn tullpratet til DQ. Jeg liker det gammeldagse og høytidlige språket, men vet ikke hvor mye mer jeg orker.

Ja - han er litt enerverende, DQ, er han ikke? Kan forstå at det kan hjelpe å ha Duc Mai-The som selskap når det tullprates som verst... ;-P Men det ER heldigvis Cervantes og ikke DQ som forteller historien, så vi får vel heller rette en honnør til Cervantes som har maktet å drive oss nesten fra konseptene i frustrasjon over romanfiguren han har skapt! Jeg vet ikke helt hvilke reaksjoner på DQs fremferd Cervantes helst ville fremkalle hos sine lesere: ergrelse eller latter, men det ser da ut til at han høster begge deler hos samleser-kompaniet på bokelskere.no.

Hold ut litt til da, Ingri - vi lar da ikke en gammel tulling av en would-be-ridder vippe oss av pinnen, nå som vi allerede er halvveis? (Nevnte jeg at jeg kan være sta når det gjelder?)

Cervantes fortjener en stjerne i boka for å ha tålmodighet og fantasi til å skrive DQ.

Har forresten begynt å bli litt nysgjerrig på om SP klarer oppdraget sitt, og hva DQ finner på i hans fravær.

Da fikk du stjerna isteden... Jeg må si jeg lurte på hvordan dette skulle gå, ettersom den berømmelige vindmøllekampen var så tidlig og så kort. Hva i himmelens navn skulle skje videre? Men så er det jo den ene novellen etter den andre med all verdens skjebner, så det er jo ganske facinerende. Jeg ligger viist endel foran skjema, så jeg tør ikke komme med eksempler for ikke å "spoile". Er ikke så tøff som DQ....

Der er du inne på noe annet som jeg har fundert litt over: kampvilligheten hos DQ! Jeg må innrømme at jeg rett som det er tenker "Fight Club)" (en film jeg ikke har sett, men lest om) når DQ på nytt og på nytt kaster seg ut i kamp, for så å bli grisebanket igjen og igjen. Det er det der med slåssviljen som er komplett uforståelig for meg - og nå lurer jeg på om alle disse "slagsmålene" ikke bare er et utslag av at datiden var en rå og brutal tid, men at vi også her ser et typisk "mannlig" trekk ved DQ - jeg vet det er en stereotyp, men det er da vel fortsatt flere menn (gutter) enn kvinner (jenter) som frivillig utsetter seg for å bli banket opp? Og som igjen og igjen overbeviser seg selv om at denne gangen er de sikre vinnere, garantert? Hm....

Stjerne i boka for den kommentaren, og jeg tviler ikke et sekund på at du kan være temmelig sta enten det gjelder eller ikke. Æ å....

:-D