Nietzsche sa at tilværelsen bare kan rettferdiggjøres gjennom stor kunst. Og her er det stor kunst. Vaskesedellen omtaler Tellkamp ala Joyce, Mann & Proust. Intet mindre. Selv må jeg tilføye at Uwe plagierer Greven når han åpner med en stor fest for å anskueliggjøre persoanaliet og posisjoner i DDRs siste dager. Men lik Anna Karenina åpner det for praktfull epikk. U.T. gjør et dypdykk i tysk kultur som jeg ikke har sett make til siden Mann eller Hesse. Og han forener historien opp til et moderne nivå anno 1989.Stilsikker psykologi følger også romanen som også er et overflødighetshorn av detalj- rikdom fra det mest dramatiske tyske 100-år.Dette er litteratur på Nobel-nivå utvilsomt. For de som synes den er for svær er det bare å si; les langsomt, repeter. Bruk noen uker på den. Lik Tolstoi, erfar at det finnes lag på lag, ikke kun entertaniment........
Sist sett
