Bokelskere.no

Akkurat målsetningene er det nok få som ville være uenige om. Når det gjelder mine kritiske innspill mot Nygårdshaug, skal jeg innrømme at de kom som et resultat av den store overvekten av nesegrus beundring som ble lagt inn for denne boka. Bare for å ytterligere presisere mitt standpunkt. Den er underholdende, spennende og holder et greit språklig nivå. Som underholdning holder den til et bra terningkast, men som politisk roman er den heller laber og språket er bare greit, det er ikke på noen måte eksepsjonelt. Sikkert arrogant å si, men klarer ikke å kaste meg helt på kne for denne boka likevel.

Arrogant? Det synes ihvertfall ikke jeg er rett betegnelse på helt legitime innvendinger i mot en bok:) Sakser inn et svar jeg en gang ga bokelsker Nagel i en annen tråd om boka. Tror det like gjerne kunne vært gitt dine innlegg:

Kunne vært enig med deg om jeg valgte å ta boka på blodig alvor, men det gjør jeg ikke. Derfor er den også en av mine favoritter. Ikke som stor litteratur uten språklige irritasjonsmoment, men som knallgodt fantasiunivers og eventyr. Jeg synes Nygårdshaug forsterker sider ved den virkelige verden og demper andre, slik at boka blir et friminutt i en verden som er litt mer absurd og fargerik enn jeg klarer å forestille meg helt på egenhånd.

At det ligger et budskap i bunn synes jeg ikke forfatteren lar stå i veien, men heller bidrar til å gi boka driv og en kontekst som sørger for at ikke alt forsvinner helt ut der jeg detter av fordi det ikke finnes noen referanseramme.

Jeg oppfatter ikke at boka, som det sies over her, er et forsvar for terrorisme. Jeg tar Nygårdshaug på alvor når han forsøker å si noe om årsakene til terrorisme, men terrorismen som metode oppfatter jeg også at gjøres narr av. I hvertfall framstår mye som absurd for meg. Bekjemp fienden med samme fanatisme som fienden møter deg.....Og i denne boka med svært fargerike bilder og metoder.

Jeg oppfatter karakterene nesten like mye som karikaturer. Åpningssekvensen var drøy kost, men holdt også for meg en slik stil at jeg ufrivillig fikk litt assosiasjoner både til Zorro og Deadwood.

Kanskje har jeg misforstått, men underholdt ble jeg ihvertfall

ut fra det du her skriver kan det virke som om vi er ganske enige om denne boka. For jeg fornekter jo ikke dens underholdene elementer. For å si det litt annerledes. DEt er ikke egentlig boka som provoserer meg så mye, men at enkelte leser den som et politisk manifest av uant litterær kvalitet.