Bokelskere.no

Da har jeg lest til og med kapittel XXV i FØRSTE BOK.
Synes handlingen er litt kjedelig og forutsigbar mange ganger under lesingen, men likevel oppstår det ofte komiske og underlige situasjoner. De to hovedpersonene blir man jo svært godt kjent med etterhvert, kanskje så godt at man nesten blir lei av dem.

Jeg synes det var interessant å lese beretningen til Cardenio, og der var det også en del tankevekkende uttalelser som jeg grep meg merke i, se f.eks. mitt svar til Ann Christin nedenfor.

Håper det kommer flere slike "fortellinger i fortellingen". Blir det mange slike, kan man kanskje kalle hovedfortellingen en rammefortelling, eller "Don Quijote" for en form for novellesamling....

Bare et lite innspill (provokasjon) fra min side!