Det er ingen som er ute etter å ta noen på dette nettstedet, men jeg tror nok enhver som skriver et innlegg om at han ikke liker å lese skjønnlitteratur på et nettsted som domineres av folk som elsker skjønnlitteratur, må regne med å få mye motstand.
Du har også til dels en krass og nedlatende tone i dine kommentarer, som om du alltid vet best. Du bruker ofte store bokstaver og få smileansikt. Dette kan være med på å skape en front mot deg, siden tonen her inne ellers er svært "myk".
Det hadde vært interessant å vite om du også møter mye motbør på de andre nettstedene du er, siden du refererer til at du kaller deg Glefsvik og skriver at andre har vært (sitat) "forbannet" på deg og lett deg opp i skattelister osv.
Jeg regner med at du er klar over at "beste innlegg" automatisk er den kommentaren som har fått flest tall i parentesen bak "godt sagt-stjernen" nederst. Det er mange her inne som har vært enige med de som har gitt deg motbør for dine meninger. Derfor havner de blant de "beste innleggene".
Viser 2 svar.
Ja, jeg er vel mett av tannløse debatter som mediene er fulle av. Det heter ikke "å sette igang og gjøre noe med det" i dag, men "å ta tak i," kaller de det. Og er det en som er siktet for åpenbar svindel, så sier de ikke at det er en forbytelse - nei de sier "det blir helt feil," sier de. "Det blir jo helt feil," sier de når de skal si at noe er til skade for det det skal forbedre. Å, duverden så lei jeg er av dette ikke-språket både politikere og noen hver har lagt seg til. Da var en kar som Bjørnstjerne Bjørnson bedre når han sa om Ibsen - etter hukommelsen: "en sånn spjæling, uten bryst og uten rumpe." Da flirte jeg godt!
Jeg har ikke lest alle innleggene som Harald har skrevet, men synes det til tider er fornøyelig når han slår om seg med store bokstaver.
Til Harald (med fare for at det blir litt belærende): Det er en kunst å provosere på en god måte, og du bør kanskje jobbe litt mer med formen slik at du skaper en spennende debatt som ikke preges av «armer og bein» og ukvemsord.
Jeg tror at du bevisst setter ting på spissen og gir innleggene en krass form for å provosere og «så i dit sind en uro ind» – noe du jo klarer.
I går siterte du f.eks. Olaf Bull:
Begriber du, usle hvad jeg gjør?
Jeg drypper en faldende sten i dit sind;
jeg sår i dit sind en uro ind -
en uro som aldri dør.-