Bokelskere.no

Ditt og Bjørg L.s innlegg gir meg en følelse av at DQ kan være en karakter som ender opp som en tyrann, eller at historien beskriver hvilken forskrudd tankeverden som kan styre en tyrann. Fengsle de gode, la de grusomme gå. Avgjør menneskeskjebner på innskytelser, opphøyer seg selv til noe langt unna det han er og behandler gode råd etter eget forgodtbefinnende. Jeg aner ikke om dette er i nærheten av noe, men så langt i lesningen har jeg fått noen slike assosiasjoner og de ble forsterket nå.

Hugs på Jeppe i baronsenga - og etterpå, når han tyranniserer (eller tek etter og hemner seg på) undertrykkjarane. Jeppe er ikkje så lenge etter Don Quijote i tid; det tok jo litt tid før ideane frå resten av Europa nådde hit opp. Her er parallellar, ja. Hvilken verden er den virkelige? var tittelen på ei bok; eg trur det var Arne Næss som skreiv ho. Don Quijote rører ved eksistensielle spørsmål ...

Hmmm - jeg leser Bukkefesten av Vargas Llosa samtidig nå. Den handler om Trujillos siste dager. Trujillo var diktator i Den dominikanske republikk i flere tiår. Beskrivelsene av han og måten han omgås sine nærmeste betrodde på, vitner om en gal mann. Det samme ser vi vel med vår venn i Libya. Kanskje Cervantes pirker borti noe her. Sancho er jo også bitt av havesyken... Forskrudd tankeverden...

I forlengelsen av en slik tolkning ser jeg på SP som en nyttig idiot. Smartere enn DQ? Ja, sikkert. Likevel så fanget i denne havesyken, eller tanken om " Whats in it for me?", at han ikke ser eller velger å se forbi galskapen. Alternativt, at dødsfrykten er større enn trangen til å stille farlige spørsmål, slik SP også i noen situasjoner ser ut til å konkludere med. Eller ihvertfall at det blir så mye ubehag med å konfrontere idioten, at han lar det heller være. Heller ikke det ukjent. Den hardeste varianten forbeholdt diktaturer, den mildeste også svært tilstede i demokratier. Og slik vedlikeholdes mange regimer, både nåtidige og forgangne.