Bokelskere.no

Jeg er også ferdig og har i grunnen ikke så mye å tilføye. En ting som jeg beit meg merke i er når Nora forteller hvordan hun opplevde barndommen og ekteskapet sitt. For det ser ut som de aller fleste har sett på henne som en "dukke", en som skal være til pynt. Men en dag så tar hun en avgjørelse på egenhånd og det får sin følger.
Dette sier Nora til Torvald:

Vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue.
Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg
hjemme var pappas dukkebarn.
Og børnene, de har igjen vært mine dukker. Jeg
synest det var fornøyelig når du tok og lekte med meg,
liksom de synest det var fornøyelig når jeg tok
og lekte med dem.
Det har vært vårt ekteskap, Torvald.

Ja, og da var det nok på tide at hun kom seg ut av "Et dukkehjem". Vi andre kan jo fortsette å gruble over hvordan det gikk videre. Det er det visstnok svært mange som har gjort før oss.

Det som er litt merkelig med slutten på skuespillet er at jeg har en følelse av at den både er åpen og lukket.

Ibsen var sannelig mann for sin (floss)hatt. Tankevekkende, provoserende, tidløs etc. etc.