Vi la opp denne boka til artium og det var en av de bøkene som skolen ikke klarte å ødelegge. Daniel Brauts liv som mobboffer og utilpasset og usikker bygdeungdom var så godt skildret at det gjorde et dypt inntrykk på en bygutt som den gangen stod temmelig fjernt fra nynorsk og ikke hadde noen forståelse for storheten i Garborgs forfatterskap,