Tredje, og siste bok, er ikke noe å hige etter. Den har en verdi hvis du er veldig interessert i finnskoghistorie, men den er mer informativ enn underholdende. Første bok i denne serien er virkelig leseverdig, men jeg ser ingen umiddelbar grunn til å anbefale å lese de to siste bøkene - med mindre du har en særinteresse for Finnskogens kultur og historie.
Viser 3 svar.
Jeg har nettopp lest ettbindsutgaven av trilogien og er enig med deg: Den første delen var best. Som helhet er trilogien informativ, men den "nerven" jeg fant i Kornet og freden, ble svakere etter hvert. Det ble mye drøvtygging av tidligere problemstillinger: Sult, næringssorger, konflikt med de "innfødte", kirkesak osv.
Gjennom hele verket er det kvinnene som har hovedrollen. Vi får detaljerte beskrivelser av hverdagsliv og fest: Klesdrakter, kosthold, jordbruk, krøtterhold, byggeskikk og sosialt liv. Interessant, men etter hvert uten spenningskurver og nye innfallsvinkler.
Jeg må forresten nevne språket. Enkel, dialektbasert nynorsk som flyter lett og naturlig.
Interessant at du synes det. Nå er det riktignok lenge siden jeg leste disse bøkene, og jeg skal innrømme at jeg husker litt dårlig hva som skjedde i hvilken bok. Men som en helhet likte jeg dem veldig godt. De var underholdende, spennende og lærerike.
Det er hele problemet, jeg heller kan ikke huske hva som skjedde i bok 2 og 3. Bok 1, derimot, sitter som støpt.
Sist sett
