Jeg tror lesing kan bety forskjellige ting i løpet av livet.
Jeg har selv brukt det som en form for virkelighetsflukt, jeg har kastet meg over temaer i voldsom interesse, jeg har måttet lese bøker på grunn av skolegang, jeg har fortapt meg i noen fiktive personers måter å leve, jeg har brukte bøker som tidsfordriv, for å slappe av.
Jeg tror at enkelte perioder i livet kan være tøffere enn andre, og for noen er det ikke den rette tiden å dele seg selv med andre. Det er heller ikke tilstrekkelig å sitte inne med tanker og følelser man ikke helt vet hvordan man skal håndtere. I en bok kan man følge personenes tanker og følelser uten å måtte ta stilling til de selv. Problemer og utfordringer i en bok vil på en måte oppklares og møtes mot slutten og dermed kommer personene i bøkene vidre i livet sitt. Og jeg tror at dette har en kraftig appelleringsevne. Barn elsker ofte å bli lest for, bli underholdt. Små barn føler en trygghet i å lese den samme boka om og om igjen.
Personlig er jeg veldig glad i bøker med lykkelig slutt, som du påpeker i slutten av innlegget ditt. Jeg er glad for at lesing har hjulpet deg på vei og at du nå har det bedre. Men jeg tror ikke at det nødvendigvis det er negativt at noen leser for å fordrive tiden. Noen ganger trenger man å koble ut og la seg forføre av en bok.
Jeg er også fasinert av hvor sterke reaksjoner en bok kan skape i lesere. For et fantastisk medium :D