Denne forsøkte jeg virkelig å få med meg, høytlesingsprosjekt sammen med mannen min i starten av forholdet vårt. Han kom seg gjennom og er fortsatt helt frelst på boka. Han låner den ut til alle som er det minste interessert og henviser til den stadig vekk. Jeg falt av under en av de lange kjøreturene og samtalene. Kanskje jeg ikke er så filosofisk anlagt?
Viser 3 svar.
Jeg er ingen motorsykkeldame, men heller en som liker å lese bøker der handlingen foregår på ulike plan OG at det er en god fortelling. Dette finner vi her. Jeg har lest boka to ganger, sist for ti år siden. Kjenner det er på tide jeg tar den fram igjen.
Mannen min (som elsker motorsykler) kom med denne boka og sa at jeg bare måtte lese den, jeg ville garantert elske den. Men i likhet med deg, Merete, kom jeg bare halvveis.
Det med motorsykkellidenskap er nok et pluss når en leser denne boka. Da kan en slappe av med beskrivelsen av motorsykkelens tekniske finesser og la filosofien fare innimellom. Selv om jeg selv kjørte stor sykkel når jeg leste boka, så holdt ikke det for meg. Godt å høre at det ikke bare er meg som ikke kom seg gjennom denne boka.