Bokelskere.no

Personene i Et dukkehjem:

Advokat Helmer
Nora, hans hustru
Doktor Rank
Fru Linde
Sagfører Krogstad
Helmers tre små børn
Anne-Marie, barnepige hos Helmers
Stuepigen sammesteds
Et bybud

Har lest først akt.

Nora Helmer lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap med Torvald, en advokat som står i ferd med å overta stillingen som direktør i Aksjebanken, og deres tre små barn. Nora bærer imidlertid på en hemmelighet. I begynnelsen av ekteskapet deres ble Torvald svært syk, og legene mente at det var nødvendig at han fikk et opphold i Syden. Nora ble nødt til å skaffe pengene til reisen i hemmelighet, og hun tok opp et lån hos sakfører Krogstad, en bekjent av Torvald fra studietiden. Som sikkerhet for lånet forfalsket hun sin døende fars underskrift. I tiden som har gått etter dette har hun spart av husholdningspengene for å betale tilbake renter og avdrag, og har også tatt små ekstrajobber for å tjene penger selv. Ved stykkets åpning har en gammel venninne av Nora, fru Linde, kommet til byen for å søke arbeid. Nora sørger for at Torvald gir henne en stilling i banken. Dette innebærer imidlertid at Krogstad, som nå er ansatt i Aksjebanken, får sparken, og i desperasjon oppsøker han Nora og truer med å fortelle Torvald sannheten om lånet og den falske underskriften hvis han ikke får beholde stillingen sin. Nora er fortvilet, men samtidig overbevist om at Torvald i kjærlighet til henne kommer til å ofre seg og ta på seg alt ansvar for det hun har gjort dersom han får vite sannheten.

Første akt slutter med at Torvald forteller Nora hvor ille det er at en mann eller hustru gjør noe alvorlig og holder det hemmelig for familien. Spesielt ille er det hvis en mor er uærlig for det smitter over på barna. Dermed legger Torvald en stor byrde på Noras skuldre.

Ja, og denne børa er vel førebudd. Jo fleire gonger ein les eit verk av Ibsen, desto meir ser ein samanhengar - dette gjeld også her. Etter få sider er vi rett oppe i alt saman: pengar, lån, arv og kvinnas stilling i ekteskap og samfunn. Og sjå korleis Ibsen utnyttar rommet med dørene, der nokon går inn og andre ut - heile tida, nesten. Dette skapar bokstavleg talt dramatikk; opptrinn etter opptrinn, replikk etter replikk, har ein dobbel funksjon - både å avsløre fortida og samtidig drive handlinga framover.

I andre akt blir skruen skrudd hardare til: Helmer seier opp Krogstad, og Krogstad kan øve større press på Nora. Når Nora snakkar med Rank, opplever ho noko anna enn når ho snakkar med ektemannen sin: DEi er fortrulege, dei er jambyrdige ...

Legg merke til at Nora ber om at lampa skal setjast inn. Det er samanheng mellom alle scenetilvisingane og temaet i stykket!

Forresten: Eg har lese mykje om Ibsen og dette stykket men eg kan ikkje hugse at nokon har kommentert desse "halvvejs lægekyndige" fruene som Nora seier at ho har omgang med: "Pyt, - når man har tre børn, så får en undertiden besøg af - af fruer, som et så halvvejs lægekyndige; og de fortæller en jo et og andet." Ho tek seg i det; ho rettar på seg sjølv - ho endrar på setninga og seier at det er "fruer" ho får besøk av. Kva hadde ho tenkt å seie fyrst? Og kva er det slike "fruer" veit om anatomi og helse? Driv dei med abort? Er det til dette miljøet (som Regine i Gengangere) at Nora går når tredje akt sluttar? "Jeg spørger helst, ..."

Har lest første akt, og det er igrunnen ikke noe å særlig å tilføye til din gjennomgang.

Tror vi skal være obs på det dr. Rank sier og gjør videre i stykket.

"Et dukkehjem" blir regnet med til Ibsens realistiske samtidsdramaer (sammen med "Samfundets støtter", "Gengangere" og "En folkefiende"), men også her har dramatikeren lagt inn en del symbolikk, f.eks. tarantella-motivet (som ikke er med i første akt).

Har ikke startet (gjen)lesingen av "Et dukkehjem", men nå skal jeg snart ta fatt!

Dette stykket er ett av Ibsens skuespill jeg husker best fra tidligere lesninger, og ditt resymé av første akt får handling og personer til å tre tydelig fram.

Dr. Rank er vel en sentral skikkelse for handling / tema i 'dukkehjemmet', hvis jeg husker rett ...

Første gang jeg leste dette stykket (for veldig lenge siden) syntes jeg Torvald var en sterk mann som behandlet Nora på en fantastisk måte.
Etter første akt ser jeg nå at Nora er av et annet kaliber enn jeg har oppfattet henne som tidligere. Ibsen lar personene rundt Nora også ha dette "stakkarslige" synet på Nora.

Torvald snakker til henne som et barn og har et stort utvalg av klengenavn han bruker på henne:

Er det lerkefuglen som kvidrer der ute.
Er det ekornet som romstrerer der.
Når kom ekornet hjem?
Har nu lille spillfuglen vært ute og satt penger over styr igjen?
Nu skal ikke lille sanglerken henge med vingene.
Står ekornet der og surmuler.

Doktor Rank behandler også Nora som en person som ikke vet så mye.

Hennes venninne Fru Linde ser også på Nora som naiv og som en person uten noen form for bekymringer.

Nora er nok en sterkere kvinne enn man skulle tro.
I en samtale med Fru Linde hvor hun spør hvorfor Nora ikke har sagt noe til Torvald om hemmeligheten svarer Nora, Det ville ganske forrykke forholdet imellom oss.

Ibsen bruker ofte kvinnen som en person som "redder" mannen. Det så vi også i forrige stykke.

Dersom du søkjer på dramatikaren Elin Tinholt og Laura Kieler, finn du stoff om ho som på mange måtar var moell for Nora - bortsett frå at Kieler ikkje gjorde opprør.

Kjenner godt til historien om Laura Kieler som akkurat som Nora måtte ta opp et hemmelig lån for å finansiere reisen for henne og hennes mann Victor til Italia siden han hadde fått tuberkolose.

Elin Tinholt er ukjent for meg så jeg skal lese litt om henne :)

Ho har laga eit hørespel om Kieler, og dette stykket har vorte omarbeidd til ein sceneversjon som har gått på Hålogaland teater. Eg kan ikkje uttale meg om kvaliteten på det. Eg berre kom på dette da eg såg det du skreiv om Nora.