Bokelskere.no

Lurer på om noen her inne har lest Umberto Eco, liker hans litteratur (eller ikke)? Noen setninger med begrunnelse hadde jeg satt pris på. Prøvde å lese han for noen år siden, men ga opp. Noen som mener han er verdt et nytt forsøk? Foruten Rosens navn, hva bør være første Eco bok? Årsaken til at jeg ga opp var forresten at jeg ikke forstod noen ting av det jeg leste, men har desverre glemt tittelen.

Denne tråden har jeg rett og slett gått glipp av, siden jeg ikke har fått fulgt med på alt som har blitt skrevet her inne den siste tiden! Ser at Ann Christin allerede har “outet” meg som den store Umberto Eco-elskeren jeg er ;) Jeg har til nå lest alle de skjønnlitterære bøkene han har utgitt. Det er flere grunner til at jeg liker denne forfatteren så godt:

• Jeg som leser blir ofte slått i bakken av all kunnskapen denne mannen besitter, enten det dreier seg om språk, historie, geografi, kuriositeter eller annet.
  
• Handlingen i bøkene hans er spennende og ofte nesten som krimplot å regne (Foucaults Pendel er utrolig mye bedre enn Dan Browns Da Vinci-koden!).
  
• Bøkene hans tar for seg forskjellige tidsperioder og tematikk, og siden forfatteren har gjort veldig god research, føles bøkene autentiske.
  

I denne omtalen av den nye boka hans, som jeg for øvrig selvsagt skal lese!, kommenteres det at for Eco er handlingen og innholdet i bøkene viktigere enn språket. Dette stemmer sikkert, men jeg har aldri lagt merke til at språket er noe hinder når jeg leser bøkene hans. Nesten tvert i mot: starten av Baudolino vitner om en språkbevisst forfatter…

Om jeg skulle rangere hans skjønnlitterære bøker, ville lista sett slik ut:

• Foucaults Pendel (Tempelriddere og mystikk på intelligent vis)
  
• Rosens Navn (Middelalder, munkeorden, mystiske mord og et fantastisk bibliotek)
  
• Baudolino (Stolte riddere og den hellige gral)
  
• Øya fra dagen før (om skipbrudd ved 0-meridianen)
  
• Dronning Loanas mystiske flamme (krig og popkultur – dvs tegneserier og annet forfatteren selv husker fra ungdommen..)
  

Sistnevnte fikk jeg i grunnen ikke så mye ut av… Likevel: gleder meg utrolig mye til å ta fatt på Gravlunden i Praha! Håper dette har vært til hjelp.

Takk Anja! Er nå ganske sikker på at det var den siste du nevner jeg forsøkte å lese. Ringte noen bjeller ved popkultur og dro kjensel på omslaget. Forstår nå at jeg bør starte i en litt annen ende. Har en del andre leseprosjekter på gang, men skal definitivt prøve Eco igjen en gang.

Hånden på hjertet: Eco er absolutt en av mine store favoritter! Tror neppe du kommer til å bli skuffet over Rosens Navn eller Foucaults Pendel. Boka du prøvde deg på syntes jeg også var vanskelig og uforståelig, den var på en måte for..hmmm fragmentert? Jeg skjønte ikke helt hva Eco ville med den, og slutten var for meg like uforståelig som resten.. I Ecos skjønnlitterære forfatterskap er det kun denne boka som har skuffet meg.

Håper du gir lyd fra deg når du får lest en av hans bøker ;) Jeg krysser fingrene for (håper, tror, vet!) at du kommer til å like i alle fall bøkene jeg nevner her!

Jeg ser av diskusjonen her at det er mange som liker Foucaults pendel og det er jeg så absolutt enig i. Det er en drivende god bok. Men det er som det er nevnt at den er noe vrien å komme inn i. Men den har også en bra stemning. En bok som IKKE var / er særlig god var Øya fra dagen før

"Hvis en reisende en vinternatt" leste jeg for lenge siden og husker den som god underholdning samtidig som den er intelligent og sier noe om skriveprosessen og fortellingens muligheter(så vidt jeg husker er hvert kapittel en ny måte å fortelle/begynne på en beretning). Den nyeste romanen hans "Gravlunden i Praha" er helt utsolgt på amazon uk - det lover jo godt! :-)

«Hvis en reisende en vinternatt» er ikke en Eco-bok, men er skrevet av Italo Calvino.

Men ikke desto mindre en drivende god bok!

Så absolutt! Kom på, like etter at jeg skrev det (men da hadde jeg ikke pc-tilgang), at det er en landsmann av Eco, nemlig Calvino.

Eco har jeg lest litt av. Rosens navn falt ikke helt i smak her.

Rettelse: "Gravlunden i Praha" er ikke kommet på amazon uk ennå :-)

Presisering: Det er en og samme fortelling som berettes på ulike måter i hvert kapittel i "Hvis en reisende en vinternatt" (så vidt jeg husker). Mao er hvert kapittel en ny måte å starte en histories "det var en gang" på :-)

Jeg har lest litt av U.Eco - men det begynner å bli noen år siden. Han er en svært produktiv og allsidig forfatter - både av fiction og non-fiction - så når du stiller spørsmål om hva som bør være første Eco bok - foruten Rosens navn - spør du vanskelig. "Foucalts pendel", er populært kalt en "Dan Brown" for folk med IQ - så om du faller for smiger - er den et utmerket valg. :)

Personlig finner jeg flere av hans non-fiction bøker interessante - f.eks. "Serendipities - Language and Lunacy". Boken er lettlest og spekket med historiske, informative og underholdende anekdoter fra historien.

Eller hvorfor ikke ta en tur i Eco,s "Six Walks in the Fictional Woods". I denne boken reflekterer Eco over rollene som forfatteren og leseren har og relasjonene dem imellom.
Om du vil trives bedre med Eco etterhvert - vet jeg ikke - men man "må" ikke like Eco's bøker. Dette er hva Eco selv sa i en samtale med Jean-Claude Carriere:

" When people ask whether I've read this or that book, I've found that a safe answer is, "You know, I don't read. I write." That shuts them up. Although some of the questions come up time and time again: "Have you read Thackeray's novel Vanity Fair?" I ended up giving in and trying to read it, on three different occasions. But I found it terribly dull."

Vel, vel - det er fullt mulig at noen av Eco's bøker også kan oppfattes som "dull".

Synes å huske at det er en av AnjaE sine favoritter, men hun har jo forduftet. Sjekk litt nede på siden her

Takk! Bra noen har god hukommelse:)

Jeg likte Foucaults pendel bedre enn Rosens navn, men det kan også være fordi jeg hadde andre forventninger til den. Tror likevel den kan være litt enklere å komme inn i, av den enkle grunn at den finner sted i nåtiden, og du derfor slipper å holde styr på paver og inkvisisjoner og tidebønner. Foucaults pendel kan sikkert også være litt forvirrende i begynnelsen, men så lenge du klarer å bare lese videre likevel, kommer du fort inn i det, og skjønner til slutt at dette er jo en knalltøff røverhistorie. :)

Leste nylig et intervju med ham. Han er jo en av vår tids ledende intelektuelle; en utrolig belest og sprenglærd filosof og akademiker som plutselig begynte å skrive romaner, uten at han selv kunne forklare hvorfor. Har selv ikke lest noe av ham, men han står på lista nå.

Jeg har lest Rosens navn og likte den godt, selv om jeg syntes det var krevende å holde rede på alle intrigene. En gang begynte jeg på Foucaults pendel, men ga opp nokså fort. Kan det være den du har forsøkt deg på? Siden har jeg ikke vært fristet av Eco.