Mummitrollets mamma skrives også voksenbøker. I Mummidalens univers viser hun at hun har innsikt i mellommenneskelige forhold. Stinky og Ninni er fine figurer å vise til når man jobber med ungdomsmiljø, gutten som tiltrekker seg all oppmerksomhet, mer eller mindre frivillig, og den usynlige jenta. Begge kan bryte sine mønstre hvis de andre bevisstgjøres. I Den ærlige bedrageren er den ene hovedpersonen barnebokforfatter som lager bøker med blomstrete kaniner. Hun prøver å svare på alle brevene hun får fra barn, og forholde seg til henvendelser om å lage plastdingser av de blomstrete kaninene hennes - akkurat det er kanskje tatt fra hennes eget liv.
I boka møter vi to kvinner med sterke personligheter, på vaskelappen til boka, står det at de to gjennomgår en personlig utvikling og at Jansson viser en inngående menneskekjennskap. Jeg vet ikke jeg... kankskje er det noe jeg ikke ser. Holder på å lese Don Quijote for tida, og der er det også to hovedpersoner som overtar hverandres personlighet etterhvert - sies det.
Romanen er kort, og pløyes rakst gjennom. Den handler blant annet om å stole på medmennesker, og en hund spiller en aktiv rolle i boka. Hunder betraktes som trofaste dyr, og i tillegg til personene gjennomgår også schäferen en utvikling fra å være 100% trofast mot Katri, til å bli temmet av Anna, for deretter å stikke ulende til skogs. Katri er en følelseskald person med gule øyne, hun planlegger å svindle barnebokforfatteren Anna, og får henne til å mistenke alle rundt seg. Fra å ha full tiltro til alle, begynner Anna å tro at alle er ute etter henne.
De to leker etter hvert en lek om hvor mange prosenter de kan ta fra firma som vil gjøre noe med de blomstrete kaninene. Når de ikke har flere reelle firma å forhandle om, fortsetter de leken med fiktive penger, et pek mot finansakrobater som har forårsaket finanskrisa nordmenn bare så vidt aner hva dreier seg om. Denne scenen er ganske fornøyelig.
Jeg vet ikke jeg... noen stor litteratur er det ikke. Forlaget har jeg aldri hørt om før, og boka er full av skrivefeil. Blant annet blandes De og de hele tida, så man blir i tvil om det er direkte eller indirekte tale.
Viser 3 svar.
«… noen stor litteratur er det ikke»
Det er selvfølgelig flere måter å definere «stor litteratur» på, men etter min mening er Den ærlige bedrageren en meget god bok. Underfundig og tankevekkende om rett og galt, godt og ondt, rettferdighet og sannhet. Gir du boken tid og konsentrasjon, finner du mye klokskap og skjønnhet i de tilsynelatende enkle setningene!
Den ærlige bedrageren har stått på ønskelisten lenge, og plutselig en dag kom mannen hjem med den. Det viser seg at Heinesen forlag nå utgir flere av Tove Janssons bøker på nytt – i anledning av at det er hundre år siden hun ble født. All ære til forlaget – en begivenhet vel verdt å feire!
Jeg gir boken en sterk 5-er og mine varme anbefalinger.
Jeg har skrevet en omtale her på bokelskere.
Huff, - jeg vet ikke riktig hva jeg synes ... Jeg er vel enig i at det er en god bok, interessant og med mange fine setninger, men jeg likte den ikke, den var rett og slett litt ekkel og konstruert, med denne tvers gjennom beregnende Katri med de gule øynene, akkurat som hundens ... Puh, - nå er jeg glad jeg er ferdig med den ... Klarer ikke å gi den mer enn terningkast 4.
Nå minnet du meg om ei bok som har stått i bokhylla siden 87. ( Dvs i flere bokhyller gjennom tidas løp, men uten å bli åpnet igjen.) Jeg fikk lys til å lese den igjen en dag jeg skal ha noe lettlest. Jeg liker Janson sin måte å fortelle ting gjennom metaforer. (Metaforer kan bety ulike ting, men med metaforer skal det her forstås: Fortellinger om en ting som illustrerer noe annet med det samme prinsippet. )
Sist sett
