Bokelskere.no

Når jeg ser under vignetten BESTE INNLEGG så er 4-5 av de første, og rangert som de beste innlegg tilsvar til meg og mine meninger om at jeg ikke leser romaner. Hva kan det komme av? Hvorfor skal de som til dels produserer tåpelige motinnlegg til meg fordi jeg ikke leser hverken Margit Sandemo eller Gunnar Stålesen bli honorert for å komme med til dels tåpelige kommentarer til mine innlegg?

Hvorfor starte en diskusjon om din person? Hva er poenget? Istedenfor å sutre over tilbakemeldinger på det man skriver kan man heller tåle steken. :)

Det jeg gjorde var å komme med mine meninger. Og de er ikke til salgs - ikke mot å serveres som tannløse kommentarer og forsiktige små anmerkninger.

«Jeg vil ha et rykte om at jeg er slem, snakker dritt om alle og er en ufyselig fyr. Jeg vil ikke være godfjottet og snill!»

Sagt av Pål Bang-Hansen

"Skjønnlitteraturen har på sitt beste ei heilt spesiell evne til å tematisere det som er ugreitt eller uklart eller for komplekst for meir saksorienterte sjangrar, og sjølv om ein kanskje ikkje blir målbart klokare av å lese andre sine fiksjonar, så kan ein i alle fall få eit anna blikk på sakene."
Dette er tatt fra et sitat Samuel har lagt ut.
romaner og faglitteratur, ja takk begge deler :-)

Dersom du synes enkelte motinnlegg er tåpelige, kan andre synes dine innlegg er tåpelige, og dermed klikke på "godt sagt", hvis de synes at motinnleggene er gode. Det motsatte av en sannhet er ikke alltid en løgn. Det kan (ofte) også være en annen sannhet.

Hver gang når du diskuterer –
hva er det som deg regjerer?
Er det bare vinnerånden
eller er det finnerånden?

Er det ordene som smeller
eller sannheten det gjelder?
Er ditt største ønske dette:
å få andre til å svette?

Ønsker du å visdom finne?
Ønsker du å innsikt vinne?
Ønsker du å lære mere
eller vil du helst regjere?

DET VIL JEG SI

Jeg har spurt meg selv: hvorfor snakke med dere?
Dere kjøper kunnskap for å selge kunnskap.
Dere vil ha tak i billig kunnskap
som dere kan selge dyrere. Hva skal dere med
kunnskap som er mot kjøp og salg?

Det dere vil er å seire. Hva skal dere med
kunnskap som er mot de seirende?
Det dere vil er: ikke å bli undertrykt.
Det dere vil er: å undertrykke.
Dere vil ikke ha fremskritt, men forsprang.

Dere adlyder alle som lover dere
at dere skal få befale.
Dere ofrer alt for at ofre skal finne sted.
Jeg har spurt meg selv: hva kan jeg si dere?
Jeg har tenkt: det vil jeg si dere.

Brecht

Rebeller

Takk for dikt! Brecht var en som ville noe nytt, en opprører, og jeg har følelsen av at du også liker å være en opprører som rusker opp i «folkemeningen».

Er man en rebell, så kjører man kanskje i grøfta noen ganger. «Heldigvis», kan man gjerne si, for det er i grøftekanten det vokser mest av den livskraftige løvetannen:

Med løftet hode og nesen i sky
kjører den beste i grøften på ny.
Men det ingen vet og det ingen folk aner
er at han en ny vei i samfunnet baner.

På asfalt kjører de andre så flott.
De ser ikke gresset – alt synes helt grått.
I drivhusets jord vokser roser de kjøper,
mens de bundet av samfunnets rettesnor løper.

De innser ikke at sjansen er her –
at det er i grøften at livskraften er.
Når du dypt kan dykke, du høydene vinner,
og kanskje du der løvetannen din finner?

sn

Et lite filter?

Passer dette diktet på deg, mon tro, eller ser du på deg selv som én som utfordrer andre som er i besittelse av et stort filter?

I hodet mitt har jeg et stort filter fått,
og hver gang jeg tror at jeg alt har forstått,
så er det så mye som vris og forvrenges.
Fra meningsinnholdet jeg titt utestenges.

Men likevel er jeg bastant og tror dette –
at min persepsjon er den eneste rette.
Jeg ser ikke filteret som godt seg gjemmer,
og derfor tror jeg at jeg alt rett fornemmer.

Og anklager kan jeg mot andre så føre.
Jeg vet hva de sa – hva de planla å gjøre,
og hvis deres oppfatning er en helt annen,
så er det kun jeg som besitter forstanden!

Og når jeg på vettet har fått monopolet,
så kan jeg nå slett ikke på andre stole:
Jeg føler meg sveket – forstår faktisk ikke
at jeg i et filters spill kun er en brikke.

Mine komplimenter for et helstøpt og glimrende dikt i beste Bjerke/Prøysen-tradisjon.

Joda, svaret er ypperlig.
Men er vi ikke litt sånn de fleste av oss? Er det ikke et "gammelt" ord som heter 'retthaveri'?
Jeg føler i alle fall at jeg bør dempe meg litt av og til i opphetede diskusjoner, kanskje særlig når det gjelder politikk (og litteratur).

Er vel ikke så farlig om en blir litt engasjert, - men man skal alltid behandle sine "motstandere" med respekt. Jeg har nå merket på meg selv at jeg slett ikke er så skråsikker i dag, som da jeg var rett under de 20; ut av videregående og trodde jeg hadde "monopol på vettet". Ikke det at jeg ikke har meninger (tro meg; det har jeg i full monn), men tror selv jeg har blitt litt "rausere" etter hvert som jeg har fått ulike erfaringer; på både godt og vondt. Min erfaring er at en sak har minst 3 sider; min side, din side, - og den rette siden...

Ja, er det ikke slik at vi helst vil ha rett, og glemmer at når vi får rett, har vi kanskje egentlig «tapt» - for vi har ikke lært noe nytt om et emne.

Det kan sies godt i et lite dikt:

«Å lytte» er vanskelig – sinnet vil gjerne
vurdere og sile det som øret når.
Alt som «ikke passer» – det ønsker å fjerne
slik at du forblir den som du var i går.

Hver gang du får kjennskap til det andre mener,
så scanner du hjernen febrilsk for å se
om du finner meninger som deg forstener –
som gjør at du får ha ditt synspunkt i fred.

Er dette det livet som du helst vil leve,
med tanker fra fortiden – helt antikvert?
Når du monopolet på vettet vil kreve,
blir livet på fordums oppfatning fundert.

Skulle gjerne visst hvor du har alle de fine diktene (visdomsordene) fra?
Eller er det dine egne?
Gjelder også andre som siterer ditt og datt her på Bokelskere.
Er vel ikke helt konsekvent selv heller. Men jeg forsøker. Hmmmm....

Hyggelig at du liker dem. :) Jeg skriver diktene selv, og tenker da at jeg ikke trenger å sette noe navn under. Dersom jeg siterer andre, så skriver jeg navnet på vedkommende i innlegget.

Det er ingen som er ute etter å ta noen på dette nettstedet, men jeg tror nok enhver som skriver et innlegg om at han ikke liker å lese skjønnlitteratur på et nettsted som domineres av folk som elsker skjønnlitteratur, må regne med å få mye motstand.

Du har også til dels en krass og nedlatende tone i dine kommentarer, som om du alltid vet best. Du bruker ofte store bokstaver og få smileansikt. Dette kan være med på å skape en front mot deg, siden tonen her inne ellers er svært "myk".

Det hadde vært interessant å vite om du også møter mye motbør på de andre nettstedene du er, siden du refererer til at du kaller deg Glefsvik og skriver at andre har vært (sitat) "forbannet" på deg og lett deg opp i skattelister osv.

Jeg regner med at du er klar over at "beste innlegg" automatisk er den kommentaren som har fått flest tall i parentesen bak "godt sagt-stjernen" nederst. Det er mange her inne som har vært enige med de som har gitt deg motbør for dine meninger. Derfor havner de blant de "beste innleggene".

Ja, jeg er vel mett av tannløse debatter som mediene er fulle av. Det heter ikke "å sette igang og gjøre noe med det" i dag, men "å ta tak i," kaller de det. Og er det en som er siktet for åpenbar svindel, så sier de ikke at det er en forbytelse - nei de sier "det blir helt feil," sier de. "Det blir jo helt feil," sier de når de skal si at noe er til skade for det det skal forbedre. Å, duverden så lei jeg er av dette ikke-språket både politikere og noen hver har lagt seg til. Da var en kar som Bjørnstjerne Bjørnson bedre når han sa om Ibsen - etter hukommelsen: "en sånn spjæling, uten bryst og uten rumpe." Da flirte jeg godt!

Jeg har ikke lest alle innleggene som Harald har skrevet, men synes det til tider er fornøyelig når han slår om seg med store bokstaver.

Til Harald (med fare for at det blir litt belærende): Det er en kunst å provosere på en god måte, og du bør kanskje jobbe litt mer med formen slik at du skaper en spennende debatt som ikke preges av «armer og bein» og ukvemsord.

Jeg tror at du bevisst setter ting på spissen og gir innleggene en krass form for å provosere og «så i dit sind en uro ind» – noe du jo klarer.

I går siterte du f.eks. Olaf Bull:

Begriber du, usle hvad jeg gjør?
Jeg drypper en faldende sten i dit sind;
jeg sår i dit sind en uro ind -
en uro som aldri dør.-

Åpenlyst er det ikke så mange som er enig med deg som med de andre. Men du blir lest :-). Og det viktigste er vel å få sagt hva man mener ikke hvor mange som er enig. Så stå på :-)

Som K.L. skriver så er det medlemmene som gir "stjerner" på innlegg de synes er gode. At du får litt krasse svar er nok et resultat av din måte å skrive dine innlegg på. Som man sår, så høster man.

Dette er et svar til Harald, men det kom litt feil:

Siden du har kalt deg «Glefsvik», er det jo bare rett og rimelig at det er mange som glefser til deg! :o))))

Glefsvik, ja - Herr. Glefsvik. Det er navn jeg har brukt i minstet 5 år på forskjellige nettsteder. Jeg lette etter et "godt" navn siden jeg er nordlending, og da fant jeg ut at det ikke finnes en levende sjel i hele landet som heter Jørn Glefsvik - ja, de som har vært forbannet på meg mine meninger har gransket telefon- og stattelister uten å finne et sted som heter Glefsvik(!) engang.