Har lest de to første aktene og er storfornøyd så langt.
Det er jo konsul Bernick som er den mest framtredende samfunnsstøtten, og det er ham mye av handlingen dreier seg om. Det ser ut som han har en temmelig frynset fortid og har begått mange moralske "overgrep" for å komme til makt og penger. Desverre har han trampet på og ødelagt en god del mennesker i sin statusjakt og med sin overbevisning om at han har rett til å handle uetisk i sin såkalte samfunnsstøttende virksomhet.
Andre samfunnsstøtter hører vi mindre til, men de er innom av og til for å be om støtte og hjelp fra Bernick - samfunnsstøtten over alle samfunnsstøtter.
Skibsbygger Aune er en meget interessant karakter i stykket. Som representant for arbeiderne er han redd for at maskinene skal overta arbeidsoppgaver slik at folk mister jobbene. Dette har vært årsak til mange konflikter opp gjennom historien helt siden "Den industrielle revolusjon", men det er en annen historie.
I samtalen / disputten ("KONSUL BERNICK: Jeg har ikke havt bud efter Dem for at disputere [...]") med Bernick har Aune en replikk som (symbolsk) sier svært mye om hva dette dramaet handler om:
"SKIBSBYGGER AUNE: Skuden er pilråden i bunden, herr konsul; jo mere vi lapper på den, jo værre blir det."
Og hvorfor var konsul Bernick oppe hos madam Dorf "den aften"? Hvem er igrunnen Dina Dorf?
Viser 9 svar.
Ferdig med gjenlesing av andre akt: Synspunkta som Aune representerer, tilhøyrer kanskje ikkje ei heilt anna historie, for det er nettopp perioden med "maskinstorming", som det heiter når arbeidarane går til åtak på maskinane meir enn på bruken av - og herredømmet over! - dei, som skipsbyggjaren vår representerer. Her viser Ibsen samfunnsforholda slik dei var.
Vi som kjenner samanhengen, ser korleis fortida gradvis blir avslørt og korleis Bernick lyt kjempe for å halde på fasaden. Uttrykket "kalkede graver" i fyrste akt var altså så absolutt på sin plass.
Ja dette stykket er lett å kjenne igjen Ibsen på. Her som i mange av de andre stykkene lar han mange hendelser i fortiden innhente hovedpersonene og deres valg i nåtiden får store konsekvenser for fremtiden.
Hvem Dina Dorf er blir avslørt, men du skal få ha den spenningen frem til Ibsen avslører det :)
Hvorfor Bernick var hos madam Dorf den kvelden er det vel ikke noe klart svar på. Bernick var jo allerede forlovet med Betty når han avla madam Dorf besøk, men konsulen er jo ikke den første som har en elskerinne hehe Hendelsen passer jo bra inn i rekken av umoralske valg konsulen gjør.
Har lest de siste to aktene også, men jeg er ikke sikker på at jeg har fått med meg hvem Dina virkelig er.
Er det noe jeg har oversett eller misforstått, tro?
Slik som jeg leser det er det ingen tvil om at det ble et barn ut av konsulens utroskap og at barnet er Dina. Altså er Dina datteren til Bernick og madam Dorf.
Johan Tønnesen påtok seg ansvaret som barnefaren siden han ikke måtte stå til ansvar for noen og at han skulle reise til Amerika.
For Bernick sto mye på spill siden han var forlovet med Betty, Johan sin søster, samt at han skulle starte opp med forretninger i byen :)
Takk for redegjørelsen.
Konklusjonen er helt sikkert riktig; fikk nok ikke med meg alt under lesingen av akt 3 og 4. Var vel mest interessert i hvordan det gikk med konsulen til slutt ...
Husker jeg rett blir det ganske mange nøtter å knekke og handlinger / replikker å tolke under lesingen av de neste skuespillene også!
Jeg er ferdig men skal ikke røpe slutten.
Dette var et fornøyelig skuespill å lese, likte det svært godt.
Denne kystbyen som det snakkes om er trolig en "kopi" av Grimstad, som både har havn og at de ønsker seg en toglinje.
I boka av Hans Heiberg "født til kunstner" står det :
Det har vært skrevet meget og omstendelig om at stykkets miljø så tydelig er henlagt til en ytterst konkret by, Grimstad.
Han hadde god kunnskap om miljøet og menneskene i den lille sørlandsbyen, og har vel tatt med seg noe som han kan ha plassert inn i sine skuespill.
Det var slik jeg tolket det også.
Jeg har også undret meg over hvem hun er, sitter nå med en følelse at hun kan være en uekte datter av den så "perfekte" konsulen.
Det skulle ikke forundre meg, for han svek jo frøken Hessel for å velge søsteren for hun hadde penger.
Så jeg tror Bernic kan ha "hatt seg" med mor til Dina, skuespillerinnen.
Tenker slik jeg også, særlig siden forfatteren er Henrik Ibsen.
Hos ham kommer det (i alle fall nesten) alltid en mengde lik ramlende ut av skapet etterhvert som handlingen går framover.
Dette må jeg finne ut av ganske snart...
Har som sagt lest skuespillet før, men husker ikke noe av det, så jeg får vel ta fatt på de siste to aktene imorgen ...