Mens Henry Miller skildret sine stille dager i Clichy har Erlend Loe lagt handlingen til Garmisch-Partenkirchen. Loe har funnet ut at oversettingsprogrammer på nettet ofte kan avstedkomme morsomme vrier. Her er det nevnte Garmisch-Partenkirchen som oversettes til Mixing Part Churches. Humoren i resten av boka er på samme nivå som dette - slikt man trekker på smilebåndet av om en kollega nevner det ved lunsjen, men ikke noe man syns fortjener en hel roman. Hovedpersonen Telemann jobber ved teateret og fantaserer om å skrive selv. Mye av fantaseringa foregår mens han sitter på do med konas elektriske tannbørste. Kanskje er det Telemanns teaterdrømmer som gjenspeiles i at mye av romanen består av replikker mellom han og kona. Heldigvis står det veldig lite på de fleste sidene, så boka er i det minste fort lest.
Viser 1 svar.
Jeg tror de fleste av oss ikke forstår genialiteten i Loes bøker. For øvrig burde det vært en spoiler alert på toppen av innlegget ditt.
Sist sett
