Bokelskere.no

Jeg også. Tankene stikker avgårde hvis jeg ikke er veldig skjerpa. Og så synes jeg det er litt pes å skulle spole tilbake, så spoler jeg for langt eller for kort. Det har ikke noe med boken å gjøre, som du sier.

Det er det der med spoling frem og tilbake som gjør at det blir så mye styr, og om man ikke vet nøyaktig hvor man falt ut så er det kjørt. Har gjort noen halvhjertede forsøk med lydbøker den siste tiden også fordi jeg ser at det kan være praktisk, men jeg tror snart bare jeg må innse at det ikke er noe for meg.

Ja, det er veldig praktisk, men jeg blir stressa hvis jeg faller ut, og enda mer stressa når jeg må finne tilbake.

Jeg har heller ikke kapasitet til å konsentrere meg og lese bøker hvert ledige minutt på dagen, så jeg kommer nok ikke til å kaste meg på lydbokbølgen. Er veldig glad i boka, bladene, eksteriøret, holde den, ta på den osv.

Jeg kommer aldri til å kutte ut papirbøkene, uansett hva som skjer. For meg hadde lydbøker blitt som et tillegg, ikke en erstatning. Men nå ser det jo ut til at min hjerne har valgt for meg, så da er det ikke noe mer å stresse med:)

Ja, vi skal lytte til kroppen vår, Solveig. Ett råd fra en rimelig gammel, erfaren dame, som slettes ikke har gjort det bestandig selv.