Bokelskere.no

En liten perle av en bok om ei forsiktig og stille jente som våger å være tøff. Om å lagre opp frustrasjon inne i seg helt til alt kommer ut med et smell... Morsom og trist om typisk "skjulte" mobbeopplegg miksa med litt kjærlighet og en god dose vennskap. Overbevisende karakterer! Anbefales på det varmeste!

Jeg diskuterte denne boka med noen lærere for en tid tilbake. De hadde seriøst vurdert å ta den ut av hyllene fordi Pippi observerer læreren sin ha sex i friluft.

Jeg likte denne alvorlige og litt såre boka, men syns som flere andre at den kanskje mister seg selv litt mot slutten.

Har tatt den frem igjen nå, og dere har i grunnen rett; den er litt kjapp i avtrekker`n på slutten der. Er du enig i at sex= sensur, eller tåler vi såpass? :)

Såpass tåler vi, syns jeg. Men jeg ville ha funnet på å lese den høyt.

Jeg vet liksom ikke helt. Den er jo veldig bra, men jeg er nok ikke superfan. Pippi starter liksom som en sjenert og mobbet jente, som man syns synd på, men så sprekker hun og sier hva hun føler. Det virker liksom ikke naturlig å reagere slik når man har vært ensom og mobbet i flere år! Det ender liksom med at hun går fra ensom til emo!
Når jeg da var ferdig med boka kunne jeg ikke bli enig med meg selv om jeg likte den eller ikke.
Alikevel var det en god bok, så jeg er virkelig ikke imot å lese den en gang til:)
:O)

Hm...det er kanskje en og annen enkel (trøstende?) løsning her, men jeg ser faktisk ingen som helst motsigelse i det å gå fra ensom til emo! Det het riktignok goth en gang, men jeg er ikke for gammal til å skjønne litt om hva akkurat det handler om: tilhørighet i en sårbar periode i livet med andre som også føler at de ikke passer helt inn noe sted...eller?

Jo, jeg kan være enig i det, men det blir liksom en litt brå slutt, man forventer det liksom ikke?! Den Pippi man blir kjent med i starten er liksom ikke den samme, tenker nå jeg. Det jeg skrev var virkelig ikke ment som at det ikke stemte, bare det at det kom litt overraskende på! Sorry vis det ble oppfattet på en annen måte:D
:O)

Jo, jeg kan godt være enig i at slutten kanskje er litt brå`al, men alt i alt en god bok! Nå skjønner jeg bedre hva du mente (og tok meg tid til å lese ditt forrige innlegg litt nøyere før jeg svarte igjen! ;)

Hehe, det var jo bra:) Bra at du skjønte hva jeg mente:)
:O)

Litt som jeg følte meg tidvis veldig trøstet av å se på filmen Breakfast Club, og fant noen gjenkjennende elementer i karakteren Alison; skolens "basket case" - som gjorde seg mer sær enn nødvendig for å skape seg enn egen identitet. Litt mentaliteten i at "om man først blir sett på som litt rar, så får man bli enda rarere for å gi de andre noe å snakke om."

Jeg ble ikke helt overbevist av denne boken. Selv om problematikken rundt angst, mangel på tilhøringhet og mobbing er godt skildret, synes jeg den har noen sider som gjør at totalopplevelsen for meg trekkes en del ned.

Jeg irriterer meg litt over sex-skildringen mellom lærerne. Jeg skjønner at dette brukes som et eksempel på atter noen som sviker, men det kunne vært gjort like bra uten å være behandlet eksplisitt. Dette er en bok som vil leses fra 6./7. klasse, og da synes jeg akkurat denne korte sekvensen kunne vært behandlet annerledes.

Større problemer har jeg likevel med slutten. Pippi er til å tro på gjennom neste hele boken, men så rakner hele troverdigheten for meg. Festen som holdes for henne siste skoledag og talen hun velger å holde, virker oppkonstruert og lite sannsynlig. Og at hun etter behandling og terapi skal finne seg til rette i emo-miljøet sånn uten videre, blir også noe kunstig for meg. Og hva med Tommy stakkar? Jeg synes boken handler såpass mye om han også at det blir litt uforløst når hans videre skjebne bare blir hengende i løse luften.

Min konklusjon blir derfor at det er mye bra men likevel en del som trekker ned.

Jeg syns også den var god, troverdige karrakterer og tids- og aldersaktuelle temaer.
Den starter så harmonisk med Pippi som er opptatt av forutsigbarhet, familiebånd og trygghet. At hun er engstelig for sosiale koder og savner godt vennskap, er noe hun viser at hun har kontroll og oversikt over.
Erling er en klippe for henne.

Men så går det over styr. Angsten tar overhånd og hun mister oversikten. Mobbingen eskalerer og det hun håpet var et vennskap er bare løgn. Samtidig skapes et nytt og varmt vennskap, og sakte men sikkert forsøker hun å gjennoppnå balansen.

Boka viktig og alvorlig, og hadde passet godt som emne i en lesesirkel, selv for voksne lesere.
Målgruppen, store barn/ungdom, sitter nok (som jeg) også igjen med noen ubesvarte spørsmål hadde passet godt til drøfting og diskusjon.

Anbefales varmt!