Bokelskere.no

Kvier meg for å beskrive denne boka, fordi det jeg skriver ikke vil yte den rettferdighet.

I det ytre er dette en oppvekstroman, men i mitt hode blir en slik betegnelse for snever her.

For meg er dette en stor kjærlighetshistorie. Hva er sterkest? Kjærligheten til Gud, til lidenskapen (i dette tilfellet malerkunst) eller kjærlighet i mellom foreldre og barn. Kan alt dette eksistere side om side i en familie, og kan det det i en familie som må ta hensyn til sin plass i et større miljø med fasttømrede leveregler dannet av århundrer med tradisjon og kjærlighet til tidligere generasjoner? Det er også en roman om barns vilje og stille trass. Om hva som kan være iboende i et menneske, og derfor kan utholde alt (slik det står i en annen kjent bok).

I denne romanen utgjør de ortodokse jødenes samfunn i New York det ytre miljøet. Leveviset og trosreglene, kan ingen i miljøet velge bort. Også på individnivå er dette et faktum. Selv om en bryter opp er "Men tankene mine får du aldri" ikke en mulighet her. Kultur, oppvekst og tro gjennomsyrer hele tankeverdnen.

Romanen tar opp allmenne problemstillinger og kunne derfor foregått i mange andre miljøer enn det jødisk ortodokse. Samtidig gir den et lite innblikk i nettopp dette miljøet. Potoks karakterer er det enkelt å få sympati for. Selv for et ikke- religiøst norsk samtidsmenneske, er det naturlig å føle med og få vondt av den dypt religiøse faren som rives i mellom sine følelser og de hensyn hans livsverden tvinger han til å ta.

Tusen takk til de her inne som har anbefalt denne boka. Jeg skal lese mer Potok!

Så flott du skriver og jeg er så enig i din oppfatning av boka. ( har den i "til salgs" hylla på profien) Jeg ble også veldig begeistret for den og har så vidt begynt å lese "Asher Levs gave", den lover godt så langt.

Takk:) Jeg har også "Asher Levs gave" på bordet, men vil rydde skikkelig tid før jeg går i gang med den. "Mitt navn er Asher Lev" "sitter i" fortsatt. For meg skriver Potok på en måte som gjør at jeg vil bruke litt tid på historien og være konsentrert når jeg leser.

Leser nå Øksa av MIHAIL SADOVEANU. Så den anbefalt av oversetteren på oversetterbloggen. Også den en stor opplevelse. Skriver det her fordi det er et annet eksempel på hvordan jeg har funnet bøker jeg aldri ville gjort om jeg ikke var på bokelskere.

Ingen tvil, for min del også er dette nettstedet er et funn når det kommer til å finne fram til "de gode bokopplevelsene". Det har blitt mange gode lesestunder og flere blir det nok.
Jeg setter boka til Mihail Sadoveanu på ønskelista mi.
Jeg har også lest Arsher Levs, Davitas harpe og den er god den også. Enig at du bør la boka synke inn og lese noen andre bøker før du leser nok ei Potok-bok.