Bokelskere.no

Enig med deg Hofstad. Det merkeligste er kanskje at forfatteren hopper inn og ut av karakterenes hoder på en måte som er forvirrende og virker lite gjennomtenkt. Først får vi vite hva Blomkvist tenker om Salander, så hva hun tenker om ham, men samtidig som vi er inne i hodet hennes (i alle fall trodde jeg det) får vi vite enda litt mer om hva Blomkvist tenker om henne. Liker at en forfatter disiplinerer seg litt og utnytter mulighetene som uvisshet gir, det skaper mer spenning. Forøvrig elsker jeg Lisbeth Salander, hun må være krimsjangrens mest originale karakter, selv om jeg absolutt ikke er noe glad i krim...