Bokelskere.no

Er enig i at boka har mange irriterende momenter, men er uenig i at den er så velskrevet som mange her vil ha det til. Det språklige i boka er ganske endimensjonalt og lite utviklet, dialogene, gir meg assisasjoner til suppe på spiker metaforen. Forfatteren utstyrer en hel mengde aktører med de samme språklige vendingene som at alt for mange telefonsamtaler, inneholder ordet "Shoot", når mottakeren vil vite hva den andre skal fortelle. Et eksempel av mange. Persongalleriet består av en mengde tegneserieaktige figurer, enten så onde at satan sjøl ville blitt imponert, eller så moralsk uklanderlige på bunnen at alt de gjør på et vis kan rettferdiggjøres. Dette er på ingen måte av de bedre krimbøkene jeg har lest. Når han absolutt skal gjøre et politisk korrekt prosjekt ut av bøkene kunne han kanskje ha valgt en mer realistisk vri. For meg blir det et feil grep. Den hadde vært perfekt som ren spenningsroman. Den litt naive politiske vinklingen blir bare irriterende. Når det hele toppes med et middelmådig språk blir det enda verre.

[sett inn et navn] bet seg i underleppen.

Enig med deg Hofstad. Det merkeligste er kanskje at forfatteren hopper inn og ut av karakterenes hoder på en måte som er forvirrende og virker lite gjennomtenkt. Først får vi vite hva Blomkvist tenker om Salander, så hva hun tenker om ham, men samtidig som vi er inne i hodet hennes (i alle fall trodde jeg det) får vi vite enda litt mer om hva Blomkvist tenker om henne. Liker at en forfatter disiplinerer seg litt og utnytter mulighetene som uvisshet gir, det skaper mer spenning. Forøvrig elsker jeg Lisbeth Salander, hun må være krimsjangrens mest originale karakter, selv om jeg absolutt ikke er noe glad i krim...