Bokelskere.no

Jeg har også hatt denne liggende lenge. Når jeg kom i gang, skjønner jeg jo ikke hvorfor jeg ikke har fått lest den før. Men den har kanskje kommet litt i skyggen av andre av Tillers forfatterskap? Det er umiskjennelig "Tillersk". I denne romanen møter vi, som ofte hos Tiller, tankeverdenen til personer som er knyttet til hverandre på ulike måter, sønnen til musikeren Thomas, den religiøse, "milde" broren, den voldelige sønnen Peter, og dessuten forfatteren Arnt, som dikter opp det hele. Tiller er ikke akkurat feel-good-litteratur, det er tragiske enkeltskjebner og traurige relasjoner. Vi følger tankeverdenen til svært ulike personer. Skal ikke akkurat påstå at alle er så lett å kjenne seg igjen i (som hvordan tenker en person som ikke klarer å styre agresjonen sin), men likevel virker det troverdig, jeg kjøper dette, tenker at sånn kan det tenkes. Det er skremmende og uhyggelig, men tidvis også på sitt vis underholdende. Som når vi møter den sjøltilfredse religiøse bonden som vil tenke det det beste om de fleste, være mild og god til det sjølutslettende, og samtidig ender opp med å misfortå og kludre til det meste. I denne karakteren og hans forhold til kone, mor og barn, opplever jeg å kjenne igjen mange personer jeg har kjent og møtt, og mener Tiller (som vanlig) treffer noen typiske trekk ved vår tid. Det er for øvrig som jeg kjenner igjen mange tilløp til personer og karakterer som vi har møtt i Innsirklingbøkene. Om du synes Innsirkling er bra bøker, så vil du også like denne, tenker jeg.

Er som alltid nesten litt psykisk utslitt etter å ha fullført en Tiller-bok.. Og som alltid - ikke skuffet! Man kommer så utrolig nær menneskesinnet og man lever med personene så det gjør vondt. Slik skal en god bok være.