Bokelskere.no

Neida du tråkket absolutt ikke på mine tær. Jeg prøvde å starte med å skille mellom det som skal ut i avisene våre og det som er privat.Og jeg ville bare påpeke at ikke alle ser hva som er korrekt automatisk.

Det som gis ut bør og skal være korrekt. Vi er enige der :D Enkelte journalister trenger å bruke mer tid på rettskriving, helt enig.

Det er et problem med språk og jeg tror at noen rett og slett er sløve ja. Noe av problemet er at vi blir påvirket av engelsk og noe er nok er at vi ikke lærer det på samme måte som de gjorde før.

Mine problem er som sagt små, og jeg skal ikke legge under en skuff at det hjelper å konsentrere seg. Men noen ganger må jeg bare slå opp ord også. Ofte ord som jeg ikke bruker hver dag. Jeg har et stort vokabular (måtte nå inn å sjekke det ordet for jeg kunne godt tenket meg å stave det med æ ;)men den rette skrivemåten fester seg ikke alltid...

Enig med deg, at det er skille mellom privat og offentlig.

Personlig føler jeg til og med at jeg skiller litt her inne. Skriver jeg et INNLEGG (altså starter en tråd), så jobber jeg mer med språk etc, men skriver jeg en kommentar i en tråd blir det mer "på sparket".

Og hele settingen her inne er litt muntlig, iallefall i mitt hode.

Jeg har all mulig sympati med dem som har problemer med språket, både store og små (problemer, altså). Deretter tillater jeg meg å tenke at du som privatperson med slike problemer skal ha et visst slingringsmonn, men om du har det som JOBB forventer jeg faktisk at du gjør det like riktig som dem uten problemer.

("Deg" her er da selvfølgelig ikke deg, men en tenkt "deg") :)

Bra:) min erfaring fra tidligere er at de som faktisk har problemer av en eller annen art, enten de er dyslektikere, eller har norsk som andrespråk eller noe annet, er at disse vanligvis ikke nøler med å innrømme at de har problemer. De som derimot burde kunne, men som ikke kan likevel, eller bare er late, de blir ofte bare sinte.

Det hender at jeg også må slå opp ord, jeg har aldri studert norsk, og jeg har aldri jobbet med språket, så jeg er ikke ekspert. Men jeg har alltid hatt lett for språk, og rettskrivningen sitter for det meste, derfor er det en minimal innsats som skal til for å slå opp det jeg er usikker på. Og det vil jeg tro det også er for en journalist, som sannsynligvis ikke har store problemer med språket.

Som jeg var inne på i mitt første innlegg, jeg vil også unnskylde enkelte journalister, ikke alle lokalaviser har råd til korrekturlesere, og journalister må ofte jobbe fryktelig fort. Jeg er en sånn som fort blir blind for mine egne feil om teksten er lang nok, og sånn kan enkelte journalister ha det også, så jeg dømmer ikke en journalist på en skrivefeil, men jeg har sett i enkelte medier at samme feil går igjen, og da handler det ikke om slurv eller tilfeldige feil...

Jeg vil også bare si at jeg synes det er flott at mennesker som ikke mestrer norsk helt perfekt kan ytre seg offentlig. Tidligere var, for eksempel, dysleksi en skam, det er et steg i riktig retning at det ikke er det lenger. Mitt problem begynner først når de som burde kunne ikke gidder å prøve, eller ikke bryr seg. Og verst av alt er når feilen blir begått av en journalist, for eksempel, som virkelig burde kunne. Jeg tror ikke egentlig vi er så uenige jeg:)