Bokelskere.no

Jeg mener det er stor forskjell på noe en skriver som privatperson og noe en skriver som skal gis ut, det bør gjennom en korrekturkontroll.

Men det er ikke opplagt for alle at det ikke heter voldgrav. Ikke alle mennesker er utstyrt med den samme evnen til å automatisk huske hvordan ord skrives. Jeg er en av de som alltid har slitt med rettskriving. Det er ikke så ille så det kan kalles dysleksi, men det er slik at jeg bruker mer tid enn andre i å sjekke språket mitt. Det er også slik i våre dager at rettskrivningsprogram ikke sjekker at du har brukt riktig ord semantisk sett så lenge det er stavet riktig.

Samtidig er vår digitale hverdag med på å "ødelegge" for oss. Nå mener jeg nettopp eksempelet du trekker frem at hvis noen først skriver ordet feil så gjentas dette videre. Jeg for min del kan godt være en av de som kan finne på å gjenta en feil... Det med pc vs håndskrift er også riktig. Det er vanskeligere å se feil i eget språk når jeg skriver håndskrift en av grunnene til dette er jo at jeg gjør det så sjeldent. Og at skriften ikke ligner på ordene på PC. Tror vel Hilde har rett i at det er en del kunnskap som er på vei til å dø ut, tror det var mer fokus på å skrive korrekt før.

En annen ting som påvirker meg er at jeg leser mye engelsk litteratur og de har en annen måte å bygge opp setninger, og bare se på det med orddeling. Det finnes en del morsomme norkse eksempler på dette.

Jeg har full forståelse for at noen har problemer med rettskrivning, og til og med har dysleksi, jeg har selv dyslektikere i familien og vet at det ikke er lett. Jeg hadde derfor ikke reagert om et kommentarfalt inneholdt et par innlegg som kopierte den opprinnelige skrivefeilen, men når det er snakk om 10 - 20 innlegg med samme skrivefeil da reagerer jeg. Så mange mennesker kan vi umulig ha i dette landet som har problemer med å skrive, og samtidig føler de alle trang til å uttrykke seg på nettet...

Selv de som ikke har problemer med rettskrivning eller dysleksi har ofte problemer når de skriver for hånd eller uten retteprogram og da er det for meg et mye større problem. Om jeg har påpekt en skrivefeil, så har det hendt at jeg har fått tilbakemeldinger fra folk som innrømmer at de av ulike årsaker har problemer med det norske språket, og da beklager jeg. Men de gangene jeg får beskjed om å holde kjeft mistenker jeg sterkt at det handler om mennesker som egentlig ikke har noen problemer og som burde kunne.

Jeg har også i noen tilfeller, der jeg synes det er grovt nok, har jeg forsøkt å korrigere journalisten, men da får jeg bare ikke svar. Jeg håper alltid på å få en tilbakemelding om at jeg tar feil, om at det har skjedd en språklig reform som jeg ikke har fått med meg, siden jeg ikke jobber med språk. Men jeg får ingenting, og ikke retter de artikkelen heller.

Og jeg holder fortsatt fast ved at om det er bare ett ord man er i tvil om, altså om man ikke har problemer med språket av noe slag, så burde det ikke være noe problem å slå opp det ene ordet. Og grunnen til at jeg tar frem et eksempel på skrivefeil i tekst som ikke skulle publiseres var får å påpeke at rettskrivning er et problem generelt i samfunnet og at det derfor ikke er det minste merkelig at det beveger seg inn i yrkesgrupper som tidligere har vært kjent for helt, eller i alle fall nesten, perfekt norsk.

Jeg kan også si at jeg ikke, i dine innlegg her inne, har merket noe til at du skulle ha problemer med rettskrivning, og det tyder vel på at du håndterer problemene dine på riktig måte. Og om jeg tråkket på noen tær så beklager jeg det.

Neida du tråkket absolutt ikke på mine tær. Jeg prøvde å starte med å skille mellom det som skal ut i avisene våre og det som er privat.Og jeg ville bare påpeke at ikke alle ser hva som er korrekt automatisk.

Det som gis ut bør og skal være korrekt. Vi er enige der :D Enkelte journalister trenger å bruke mer tid på rettskriving, helt enig.

Det er et problem med språk og jeg tror at noen rett og slett er sløve ja. Noe av problemet er at vi blir påvirket av engelsk og noe er nok er at vi ikke lærer det på samme måte som de gjorde før.

Mine problem er som sagt små, og jeg skal ikke legge under en skuff at det hjelper å konsentrere seg. Men noen ganger må jeg bare slå opp ord også. Ofte ord som jeg ikke bruker hver dag. Jeg har et stort vokabular (måtte nå inn å sjekke det ordet for jeg kunne godt tenket meg å stave det med æ ;)men den rette skrivemåten fester seg ikke alltid...

Enig med deg, at det er skille mellom privat og offentlig.

Personlig føler jeg til og med at jeg skiller litt her inne. Skriver jeg et INNLEGG (altså starter en tråd), så jobber jeg mer med språk etc, men skriver jeg en kommentar i en tråd blir det mer "på sparket".

Og hele settingen her inne er litt muntlig, iallefall i mitt hode.

Jeg har all mulig sympati med dem som har problemer med språket, både store og små (problemer, altså). Deretter tillater jeg meg å tenke at du som privatperson med slike problemer skal ha et visst slingringsmonn, men om du har det som JOBB forventer jeg faktisk at du gjør det like riktig som dem uten problemer.

("Deg" her er da selvfølgelig ikke deg, men en tenkt "deg") :)

Bra:) min erfaring fra tidligere er at de som faktisk har problemer av en eller annen art, enten de er dyslektikere, eller har norsk som andrespråk eller noe annet, er at disse vanligvis ikke nøler med å innrømme at de har problemer. De som derimot burde kunne, men som ikke kan likevel, eller bare er late, de blir ofte bare sinte.

Det hender at jeg også må slå opp ord, jeg har aldri studert norsk, og jeg har aldri jobbet med språket, så jeg er ikke ekspert. Men jeg har alltid hatt lett for språk, og rettskrivningen sitter for det meste, derfor er det en minimal innsats som skal til for å slå opp det jeg er usikker på. Og det vil jeg tro det også er for en journalist, som sannsynligvis ikke har store problemer med språket.

Som jeg var inne på i mitt første innlegg, jeg vil også unnskylde enkelte journalister, ikke alle lokalaviser har råd til korrekturlesere, og journalister må ofte jobbe fryktelig fort. Jeg er en sånn som fort blir blind for mine egne feil om teksten er lang nok, og sånn kan enkelte journalister ha det også, så jeg dømmer ikke en journalist på en skrivefeil, men jeg har sett i enkelte medier at samme feil går igjen, og da handler det ikke om slurv eller tilfeldige feil...

Jeg vil også bare si at jeg synes det er flott at mennesker som ikke mestrer norsk helt perfekt kan ytre seg offentlig. Tidligere var, for eksempel, dysleksi en skam, det er et steg i riktig retning at det ikke er det lenger. Mitt problem begynner først når de som burde kunne ikke gidder å prøve, eller ikke bryr seg. Og verst av alt er når feilen blir begått av en journalist, for eksempel, som virkelig burde kunne. Jeg tror ikke egentlig vi er så uenige jeg:)