Stakkars Martin Underhaug, potetkongen. Som har bodd hos mor hele livet og ikke finner ut av det helt med damene. Heller ikke etter at moren dør. Jeg blir litt oppgitt, litt sånn ”kom igjen, a! Du må jo komme ut og leve! Ikke bare tenke på de potetene!” I bunn og grunn en tragisk undertone i hele fortellingen, om mannen som ikke klarer å henge med i den nye tiden.
Sist sett
