Landsbyen er fortellingen om to brødre på den russiske landsbygden i det revolusjonære året 1905. Den eldste broren, Tichon, er formuende og besitter store landeiendommer, han frykter revolusjonen, mens den yngste, Kusjma, synes han ser så mye elendighet hvor han enn snur seg at han er villig til å ønske en hvilken som helst forandring velkommen.
Boken er delt inn i tre deler, i den første delen blir vi kjent med Tichon, han er en liten hustyrann og behandler både mennesker og dyr dårlig. Vi får også vite at han er ulykkelig og at livet ikke ble som han hadde ønsket.
I den andre delen før vi møte Kusjma, vi følger ham gjennom tidligere år og får se hvordan livet hans har vært veldig opp og ned. Heller ikke Kusjma er lykkelig, men han ser likevel lysere på livet.
I den tredje og siste delen er også Kusjma forteller, men vi får her vite om det som skjer i nåtid og også om hvordan brødrene, som på mange måter er veldig forskjellige, omgås hverandre.
Boken er gammel, fra 1934, og jeg lar meg derfor forvirre av noen språklige småting, men siden jeg ikke er ekspert på gammelt språk er det vanskelig for meg å si om det er skrivefeil, eller helt vanlig språk fra 30-tallet. Historien gjør uansett boken verdt å lese, den er usminket og lite lekker, men det er nettopp det som gjør historien sterk. Livet var jo hardt på den russiske landsbygden i 1905.
Sist sett
