Bokelskere.no

Jeg leste ferdig "Keiser Julian" igår.
Det er nok riktig at stykket avsluttes med en seier for kristendommen, dvs. galilæeren vant over keiseren. Og 'Det tredje rike' ble det ikke noe av,men mystikeren Maximos mener likevel at "Det tredje rike skal komme! Menneskeånden skal tage sin arv igen, - (...)"

Det blir ofte hevdet at vår kultur / sivilisasjon hviler på to grunnpilarer:
gresk filosofi og kristendom.
Det er nok langt på vei riktig, så man kan vel snakke om en slags syntese av disse to åndsretningene opp gjennom historien. Jeg henviser til KjellG's innlegg om Hegels dialektikk (tese - antitese - syntese) i tråden for del I av skuespillet ("Cæsars frafall").

Jeg synes Antikken (gresk-romersk) og Middelalderen er to svært interessante historiske perioder, så dem kommer jeg tilbake til med ujevne mellomrom. I senere klassisk litteratur forutsettes det stadig at leseren har kjennskap til myter og fortellinger fra eldre tider (Homer, Bibelen osv.). Et eksempel er Joyces "Ulysses" og Homers "Odysseen".

Men litt tilbake til "Keiser Julian". Maximos sier helt på slutten:

"(...) Hvad er det værd at leve! Alt er spil og leg.
- At ville er at måtte ville. (...)".

Det virker litt diffust (ugjennomtrengelig), men jeg har en fornemmelse av at det er en ganske sentral og sammenfattende replikk. Kan det ha noe med Ibsens følelse av motsetningen "mellom evne og higen"?

Bra innlegg :) Har også lest innlegget til KjellG og skjønner at det er en fordel å være godt skolert i historie hvis en skal tolke Ibsen sine tidligste stykker. Skulle ønske jeg hadde mer tid til å lese mer biografi om Ibsen, samt annen relevant litteratur vedrørende hans diktning :)