Boken får meg til å tenke på ting som skjedde under krigen på en annen måte, men jeg "sluker " ikke alle påstandene i boken.Det er nok en uvesentlig detalj, men det står i boken at Karl Martinsen ble skutt i baksetet i bilen, mens han på bildet sitter død i framme på passasjersetet. Dette er en detalj jeg kan kontrollere, men hva med de tingene som jeg ikke kan kontrollere? Som mange i etterkrigsgenerasjonen er vi ikke i stand til å tenke oss fullt ut hvordan folk opplevde,følte og tenkte da det skjedde. I ettertid vet vi hva som skjedde - og hvordan det endte. Vi må også være klar over at folks opplevelser og tanker farges av dette i ettertid. Vi må også være klar over at det ikke står mer "ære" av de som valgte anti-tysk/NS side mot slutten av krigen enn de som valgte å innordne seg på begynnelsen av krigen.
Viser 2 svar.
Jeg leste De gode mot de onde, som er en omarbeidet versjon av Med rett til å drepe, side den første boka fikk en masse pepper for feil og unøyaktigheter. Så hvorfor gjorde ikke forfatter og forlag en bedre jobb i andre runde? Dette er en sånn bok jeg vil skal være bra, nettopp fordi emnet har blitt tiet i hjel. Ulateig skal ha for innsatsen, for det er tydelig at det har kostet.
Dessverre er boka altfor usystematisk, pluss flere feil av typen du nevner (en mann blir drept to ganger, f. eks), den hadde trengt en skikkelig redigering. Jeg vil vite mer, og her sitter en altfor ofte igjen med flere spørsmål enn da en begynte.
Jeg er helt enig med deg. Skal en ta opp kontroversielt emne må en være pinlig nøyaktig , ellers skader det budskapet. Det er nok av krefter som ønsker å hindre et budskap å komme frem. Dette gjelder ikke bare denne saken.
Sist sett
