Bokelskere.no

Og jeg liker Ibsen. det må ikke misforstås, i så tilfelle er jeg selv skyld i det gjennom min klønete måte å fremstille ham på (gjennom Kielland, som også så opp til Ibsen i langt større grad enn Bjørnson skal man tolke hans breve rett). Dog;alt kan jo diskuteres.Jeg har vært så heldig å se det meste av Ibsen's samtidsdrama framført på scenen pluss "Kongsemnerne" og de dramatiske dikt (epos egentlig?eller eventyr for godt voksne?):" Peer Gynt "og "Brand". Zola har jeg liten erfaring med. Kanskje du kunne gi meg tips om like fengslende bøker som Thérèse Raquin? Leste den først som ungdom og har nå tatt den fram igjen. Naturalisme? Her er du nok en mer lærd man enn undertegnede er jeg redd. Har mest erfaring med naturalismen gjennom malerkunsten, og i litteraturen : Kansje Emanuel Kant? Jeg vet ikke om det er i litteraturen som innen bildende kunst at man ofte går i fellen : Naturalisme er realisme? Så det er kanskje det er mest realismen man finner hos Ibsen? Jeg vet bare om hans stykker at de regissører (og sceneografer)jeg har møtt ofte sliter med at Ibsen har instruert og sceneografert hvert stykke så nitid til det minste bildet på veggen! at det er til å bli gal av (Claes Gill og Kjetil Bang-Hansen). Dr. Rank? Jo, jeg er med på den. Du er nok en som tar det du leser på alvor. Og det skal man.

Eg hadde planlagt å registrere den franske skjønnlitteraturen seinare, men ettersom du spør, har eg lagt inn dei bøkene av Zola som er i samlinga mi. Du finn dei her. THérèse Raquin har eg lese på norsk, så her har vi kanskje ikkje den same utgåva, og dei andre tre har eg på fransk. Eg har tenkt på Zola etter at du inspirerte meg, så no har eg lyst til å skaffe meg La Bête humaine og Le Débâcle ...

Ta litteratur alvorleg? Ja, det skal eg seie deg - men eg har enno eit stykke att før eg tek att den lesaren som under ei vandring i "Kristin Lavransdatters rike" i Sel spurde "Kvar er ho gravlagd?". Men eg kjem vel dit òg, med tid og stunder.

Jo du har mye fransk litteratur både av Zola og andre som jeg er kjent med (Hugo, Dumas, Dumas fils)mm, men jeg er ikke i den heldige stilling som du tydeligvis er: Du kan lese dem i originalspråket. Jeg kan godt lese ny-norsk endog ta meg sammen og skrive det brukbart. Jeg har en studentexamen i fransk, men det er for- jeg hadde nesten sagt-for hundre år siden og den tid. Så jeg er prisgitt oversetterne. Engelskspråklig litteratur går helt fint, og tysk sånn passe. Men, lærdom skal vedlikeholdes. Dog er jeg også svært glad i norske forfattere helst av eldre garde, de 4 store, Amalie Skram (hun må vel sies å skrive naturalistisk i mange av sine verk ?Sigrid Undset, Arne Garborg, Knut Hamsun, Aksel Sandemose, Jens Bjørneboe, Knut Faldbakken og Axel Jensen: Ja nå er vi llangt inn i nåtiden: Edvard Hoem (for å ta med en ny-norsk skriver), men i fare for å fornærme noen, tør jeg ikke begi meg lenger utpå. Men, det jeg vil fram til ,vi har mange gode poeter blant våre egne. Men det er klart: Utenlandsk litteratur er det nok mest av i min samling på ca 4000 registrerte skjønnlitterære verk. Mange har jeg lest, men det begynner gradvis å gå opp for meg at tiden (og helseproblemenes formeringsevne) løper fort, og jeg må se i øynene at jeg ikke rekker å lese dem alle. Særlig fordi samlingen stadig suppleres (jul, farsdag, fødselsdag osv), men også egne ny-kjøp samt dette med å rote rundt i gamle antikvariater. Kanskje lidenskap er rette ordet? Jeg foretrekker dette framfor det jeg hører mest fra mine omgivelser: galskap! Uansett alle bokelskere; elsk videre! Til alle bok-gale; dyrk galskapen!