Barnebøker må fungere for barn. Når det er sagt: barn er like ulike som voksne lesere, derfor trenger vi et mangfold av bøker. En barnebokkritiker må gjøre seg opp en mening om boka fungerer for målgruppa, og den bør helst prøves ut, synes jeg. Men den voksne kritikeren kan aldri påberope seg å lese som et barn, der er barnebokanmelderens dilemma. H*n er voksen, og må derfor uttale seg som voksen. De fleste kritikker av barnebøker skrives også for voksne.
Som Heidi B sier er det flere barn som anbefaler bøker, og det ønsker jeg meg mer av. Jeg kan si at en bok er god til jeg blir blå, men sier en venn det samme, har det mye større påvirkningskraft en enn voksen har. :-)
Viser 1 svar.
Å teste ut bøker på barn er viktig, tror det er vanskelig for voksne å sette seg inn i hva som fenger ungene til enhver tid. Men samtidig så er det voksne som skriver bøkene og mange av disse har jo god og lang erfaring med barn, - egne eller andre sine, f eks fra skole.
Som lærer får en jo også innblikk i hvilke bøker barna liker. Bøker som ikke slår an hos barn er jo ofte bøker der den voksne ikke forstår helt hvordan barna tenker, forstår ironi osv. Kanskje fordi noen barnebokforfattere ikke helt husker hvordan de selv reagerte og tenkte som barn? Kanskje overvurderer seg selv litt?
Dette siste merker jeg når jeg nå leser Innsirkling 2 av C.F. Tiller. Han skriver selv (som Ole) at han nok ikke husker alt riktig, men "pynter" og utbroderer litt i forhold til hva han egentlig tenkte som barn, - nettopp fordi han er voksen når han skriver. Denne fellen tror jeg mange havner i og derfor ikke treffer målgruppen sin.
Sist sett
