Det er klart smaken er som baken, både for store og små. Det finnes vel ikke objektive kritikker. Men bøker for barn må jo hele tiden balansere det litterære mot tilgjengeligheten. Det trenger ikke gi lavere litterær kvalitet, men det begrenser jo valgfriheten til forfatteren at boka skal kunne forstås av barn. Jeg prøver å bestemme meg for om jeg syns det er relevant å fortelle om det hvis man som voksen sitter og ønsker at historien hadde blitt presentert på en måte eller i et språk som ikke hadde fungert for barn, men som ville gjort det mer spennende for voksne?
Viser 1 svar.
I Storbritannia og USA har flere forlaget knyttet til seg barn som førstehåndslesere, nettopp for å finne ut om bøkene treffer målgruppen. Harper Collins har blant annet noe som heter "First Look". Her får de ærlige tilbakemeldinger om hva barna mente om den aktuelle boken. De norske forlagene forsøker vel noe liknende med en ny barnebokside, tror jeg.
Jeg var på et foredrag under bokmessen i London hvor nye titler ble presentert, og her ble flere av bøkene fremlagt med sitater om hva barna selv hadde sagt om dem.
Når jeg skriver om en bok for barn eller ungdom, forsøker jeg blant annet å ta utgangspunkt i om boken passer målgruppen. Det er flere tilfeller hvor jeg har skrevet at boken ikke fenget meg, men hvor jeg mener den vil gjøre nettopp det for målgruppen.
Jeg tror heller ikke vi skal undervurdere barn. De er forskjellige, og en bok som oppleves lite tilgjengelig av en person, vil ikke oppleves slik for en annen. Jeg tror også at et omslag har svært mye å si, samt bibliotekarer. Da jeg gikk på skolen ba jeg ofte om tips fra skolebibliotekaren.
Sist sett
