Bokelskere.no

I lys av en diskusjon i media for kort tid siden og min egen undring over ulike barnebokkritikker:

Bør barnebøker anmeldes i størst mulig grad utifra hvordan man mener at de fungerer for barn, eller bør den voksne leseren også eller bare gi uttrykk for sin egen leseropplevelse?

Er det interessant at voksne uttrykker at de nå liker en bok de ikke ville forstått som barn, eller at de ikke riktig lar seg rive med av noe de hadde elsket da de var små? Bør voksne holde seg til å si hvordan de opplever boka nå, ettersom de jo ikke kan vite hvordan de hadde reagert på den hvis de var barn - og burde i så fall alle barnebøker egentlig anmeldes av barn? Eller bør barnebokkritikk være "lærd" kritikk av barns bøker skrevet av voksne som vet noe om barnelitteratur og kan uttale seg om hvordan de opplever at en bok fungerer for barna som er målgruppa?

Takker for tankene deres!

Barnebøker må fungere for barn. Når det er sagt: barn er like ulike som voksne lesere, derfor trenger vi et mangfold av bøker. En barnebokkritiker må gjøre seg opp en mening om boka fungerer for målgruppa, og den bør helst prøves ut, synes jeg. Men den voksne kritikeren kan aldri påberope seg å lese som et barn, der er barnebokanmelderens dilemma. H*n er voksen, og må derfor uttale seg som voksen. De fleste kritikker av barnebøker skrives også for voksne.

Som Heidi B sier er det flere barn som anbefaler bøker, og det ønsker jeg meg mer av. Jeg kan si at en bok er god til jeg blir blå, men sier en venn det samme, har det mye større påvirkningskraft en enn voksen har. :-)

Å teste ut bøker på barn er viktig, tror det er vanskelig for voksne å sette seg inn i hva som fenger ungene til enhver tid. Men samtidig så er det voksne som skriver bøkene og mange av disse har jo god og lang erfaring med barn, - egne eller andre sine, f eks fra skole.

Som lærer får en jo også innblikk i hvilke bøker barna liker. Bøker som ikke slår an hos barn er jo ofte bøker der den voksne ikke forstår helt hvordan barna tenker, forstår ironi osv. Kanskje fordi noen barnebokforfattere ikke helt husker hvordan de selv reagerte og tenkte som barn? Kanskje overvurderer seg selv litt?

Dette siste merker jeg når jeg nå leser Innsirkling 2 av C.F. Tiller. Han skriver selv (som Ole) at han nok ikke husker alt riktig, men "pynter" og utbroderer litt i forhold til hva han egentlig tenkte som barn, - nettopp fordi han er voksen når han skriver. Denne fellen tror jeg mange havner i og derfor ikke treffer målgruppen sin.

Jeg mener absolutt at barnebøker bør anmeldes av voksne som kan sitt fag og som har god kjennskap til leserne - altså i dette tilfellet barna. Jeg mener å ha merket meg at mange av de som jobber enten med barnebokkritikk eller med annen formidling av barnelitteratur ofte har unge prøvelesere, og at det også legges vekt på deres tilbakemeldinger når bøker vurderes.

Ved siden av voksnes kritikk av bøkene, så eksisterer jo ofte barns egne anmeldelser av leste bøker - særlig i skolen og i bibiotekene. Jeg ser stadig at for leserne selv er det først og fremst andre barns bokanmeldelser eller anbefalinger som er avgjørende for valg av bok.

Selv leser jeg mye barnelitteratur. Jeg anmelder ikke, men leser for å kunne anbefale bøker til barn og for å kunne samtale med dem om det de leser. Jeg har lest mye som ikke faller spesielt i smak hos meg, men som jeg umiddelbart aner kommer til å bli populært hos leserne. Likeledes har jeg lest virkelig gode bøker som jeg vet det blir vanskelig å få lånt ut. Det er viktig å være seg bevisst forskjellen på en voksen og et barn som mottaker. Og så blir jeg veldig glad når jeg treffer på virkelig god allalderlitteratur som gir en flott opplevelse både til barn og voksen.

Det faller vel naturlig at en voksen utdannet/erfaren i faget tar seg av anmeldelsen. Men fra hvilken vinkel er ikke helt enkelt. Det må vel bli det siste du never, at en lærd uttaler seg om hvordan boken virker til å fungere for barn som målgruppe. Men det kan umulig bli helt reelt, siden kun barn kan vite hvordan barn opplever boken. Men også der er det forksjeller. For som leser uansett ung eller gammel så har alle ulike smaker og opplevelser av ting. Men jeg regner og håper i grunn med at anmelderne har hørt litt på hva leserne(altså barna) har å si om den enkelte bok.

Det er klart smaken er som baken, både for store og små. Det finnes vel ikke objektive kritikker. Men bøker for barn må jo hele tiden balansere det litterære mot tilgjengeligheten. Det trenger ikke gi lavere litterær kvalitet, men det begrenser jo valgfriheten til forfatteren at boka skal kunne forstås av barn. Jeg prøver å bestemme meg for om jeg syns det er relevant å fortelle om det hvis man som voksen sitter og ønsker at historien hadde blitt presentert på en måte eller i et språk som ikke hadde fungert for barn, men som ville gjort det mer spennende for voksne?

I Storbritannia og USA har flere forlaget knyttet til seg barn som førstehåndslesere, nettopp for å finne ut om bøkene treffer målgruppen. Harper Collins har blant annet noe som heter "First Look". Her får de ærlige tilbakemeldinger om hva barna mente om den aktuelle boken. De norske forlagene forsøker vel noe liknende med en ny barnebokside, tror jeg.

Jeg var på et foredrag under bokmessen i London hvor nye titler ble presentert, og her ble flere av bøkene fremlagt med sitater om hva barna selv hadde sagt om dem.

Når jeg skriver om en bok for barn eller ungdom, forsøker jeg blant annet å ta utgangspunkt i om boken passer målgruppen. Det er flere tilfeller hvor jeg har skrevet at boken ikke fenget meg, men hvor jeg mener den vil gjøre nettopp det for målgruppen.

Jeg tror heller ikke vi skal undervurdere barn. De er forskjellige, og en bok som oppleves lite tilgjengelig av en person, vil ikke oppleves slik for en annen. Jeg tror også at et omslag har svært mye å si, samt bibliotekarer. Da jeg gikk på skolen ba jeg ofte om tips fra skolebibliotekaren.

Umiddelbart heller jeg i mot det siste du skriver:

"Eller bør barnebokkritikk være "lærd" kritikk av barns bøker skrevet av voksne som vet noe om barnelitteratur og kan uttale seg om hvordan de opplever at en bok fungerer for barna som er målgruppa?"

Ja, tror jeg altså. Det finnes jo ikke en"løsning" her som tilfredsstiller på alle mulige vis. Samtidig tenker jeg at et barn ikke har det samme sammenligningsgrunnlaget som voksne. Så med mindre det skulle nedsettes et kritikerlaug av spesielt skolerte barneboklesende barn, så heller jeg i mot å tro at barn fort vil være litt tilfeldige i sin smak.

Misforstå meg rett: men når et barn for eksempel har en mengde filmer og bøker fra Disney om skjønne flygende feer, ja så vil de fleste barn kose seg med dette. Men de vil også kose seg med Astrid Lindgrens bøker (eller nyere litteratur av samme kvalitet), men jeg tror ikke barnet i en sammenligning vil klare å uttrykke hva som er forskjellen i kvalitet, språk, evt. læring, originalitet osv i de to sjangrene, eller mer spesifikt; i enkelthistorier.

Som voksen som skal kjøpe litteratur til barn vil jeg gjerne at noen foretar en grovsortering for meg. Jeg synes det er en god ting å veilede og la barn velge hva de liker innenfor kvalitetsbøker. Det de ikke liker vil jo ikke slå an og leses uansett. Og de mer tilfeldige kjøpene av masseproduserte farger og enkle historier, er så lett tilgjengelige at de sikkert får med seg en passe underholdende dose i løpet av oppveksten uansett;-)

Jeg tenker det er viktig at voksne - på bibliotek - i skole og hjemme - sørger for at barn har god tilgang på ny norsk (og utenlandsk) god litteratur. Dessuten er virkelig gode barnebøker nesten alltid gode også for voksne. bare prøv1