Da har jeg lest TREDJE HANDLING også.
En av grunnene til at jeg går litt raskt fram med lesingen er at dramaet rett og slett er spennende. Nesten en "thriller"!
En annen grunn er at jeg vil ta en liten Ibsen-pause før jeg begynner på samtids-dramaene.
TREDJE HANDLING kan vel best betegnes som en grøsser med innslag av tortur og umenneskelige lidelser. Keiser Julian opptrer jo som en tyrann og hevner, men mot slutten begynner han kanskje å tenke seg om, etter råd fra Maximos.
Dette kunne vel være utgangspunkt for å lage en skrekk-film med mye blod og lemlestelse, og i tillegg få med noen science-fiction-scener fra forsøket med å bygge opp igjen tempelet i Jerusalem.
Regner med å lese resten av dette dobbelt-dramaet i løpet av helga.
Viser 2 svar.
Dette innlegget inspirerte meg til å ta fatt på siste handling av dette voldsomme stykket. Har ikke hatt noen stor motivasjon etter at første del var lest.
Når du nevner ord som thriller og grøsser så antar jeg at andre del er mer spennende enn første :-)
Jeg synes det er spennende, og når jeg bruker betegnelsen grøsser er det først og fremst pga. tortur og beskrivelser av lidelser og umenneskelige pinsler (inkl. selvpining).
Det er temmelig groteskt, men det var kanskje slik det var i virkeligheten også.
Jeg husker at vi lærte om kristendomsforfølgelsene (i de første århundrene av vår tidsregning) på skolen, men jeg kan ikke huske slike detaljerte beskrivelser som Ibsen bruker.
Kanskje man fortrenger noe av grusomhetene man hører om ...