Bokelskere.no

"Ganske sympatisk" synes jeg ikke han er, fx når han kaldt vurderer at Lolita snart er i eldste laget for ham, slik at han kan tenke seg å sette barn på henne og bli siklende morfar til deres felles datter. (Tenk om det ble en gutt!) Humbert har det samme kalde, distanserte blikket på andre, og for så vidt også på seg selv. Til tider synes han synd på sitt offer, men lar seg ikke stoppe av det...Første gang jeg leste "Lolita", var jeg på Lolitas alder, og ergret meg over den sjofle, tanketomme jentungen hun fremstår som. Har lest boken flere ganger siden, og har aldri klart å føle noen større sympati. For meg er bokens styrke det humoristiske i Humberts betraktninger, og den utrolige språkdrakten/språkprakten han formidler dem i.

Jeg så nettopp den siste filmen (filmatisert to ganger), noe jeg har dårlig erfaring med på andre etter å ha lest boken først. Sitat New York Observer: "Briliant!". Enig og anbefalt, dette var kjempe bra!

Men i den filmen er vel Lolita fremstilt av en syttenåring? Og DET er noe helt annet enn en tolvåring! En syttenåring er tross alt forlengst fysisk utvokst. Mentalt står hun også langt sterkere overfor en manipulerende overgriper enn en tolvåring. Derfor så jeg ikke filmen heller, problemstillingen var jo egentlig bortfalt. - En annen ting er at man vel vanskelig kan la en tolv år gammel skuespillerinne ta en slik rolle - enda jeg tror at Jodie Foster som tolvåring kunne gjort en bra og overbevisende rolletolkning, men hun var vel unik.