Bokelskere.no

Grusom bok. Eneste grunnen til at jeg fullførte den er at jeg er ihuga Italia-elsker. Språket var elendig, og den ene klisjeen etterfulgte den andre, det var nesten så jeg ble flau på foratterens vegne.

Sier det ikke så sterkt, men jeg hadde større forventninger til denne. Gir den en sjanse til nå fordi jeg har den i lyd og tenkte den var enkel å "gå til". Og kanskje først og fremst fordi jeg har vært på Murano, sett glassblåserne i arbeid og kjøpt en del "glass-kunst" der. Men jeg må nok medgi at denne romanen sterkt nærmer seg kiosklitteratur. Tema, personer, historie og steds-skildringen er jo OK, men dette ødelegges av sentimentalitet og et klisjépreget språk..sitter med mye av samme følelsen som da jeg leste Øya.

Jeg leste denne boken på vei til Venezia for et par år siden, og da jeg var ferdig med den, la jeg den igjen på hotellet. En slik bok vil ingen lese to ganger. Håpløs historie, dårlig språk og en soap opera slutt. Men tross i den elendige introduksjonen, ble Venezia allikevel en opplevelse.

Så skal det heldigvis mye mer enn en dårlig bok til for å ødelegge et Venezia-besøk... (Bråkete, ignorante nordmenn på vaporettoen gjorde et godt forsøk en gang.)

Jeg er sånn "tja" i forhold til denne boken. Med sin venezianske bakgrunn kjenner jo forfatteren byen og en del av anekdotene og stedene var morsomme å få med seg. Men historien grenser til å være en håpløs klisje.

Einig med Inger Line. Syns spesielt notidshandlinga var dårleg. Absolutt ikkj ei bok eg vil anbefale.