Bokelskere.no

ANNEN HANDLING

Nå ser det virkelig ut til at motseningene mellom 'Keiser' og 'Galilæer' tilspisser seg.

For dem som ønsker action og spenning er denne delen av skuespillet noe å se fram til. Her er det "religionskrig" og "gateslagsmål" så det står etter, og kampen mellom keiseren (jordens hersker) og Gud (himmelens hersker) kommer kraftig til uttrykk.

Jeg synes mye av dramaets essens kommer fram i Biskop Maris' replikk på slutten av denne handlingen:

"Forbandet være du, Julianos Apostata! Forbandet være du, kejser Julian! Gud Herren har udspyttet dig af sin mund! Forbandet være dine øjne og dine hænder! Forbandet være dit hoved og al din gerning!
Ve, ve, ve over apostaten! Ve, ve, ve - - "
(sitert etter 1873-utgaven).

Du verden! Biskop Maris legger i alle fall ikke fingrene imellom her!

Og ikke nok med det:

Apollon- tempelet legges i ruiner (jordskjelv?).

De neste to replikkene er både betegnende og sentrale, vil jeg påstå:

Biskop Maris: Gud talte.

Kejser Julian: Apollon talte. Hans tempel var besmittet; derfor knuste han det.

Nei, her er det sannelig mye strid og uenighet.
Det må da bli nærmest umulig å få til 'Det tredje rike' dersom det skal være en sammensmelting av gresk filosofi (og gudelære) og kristendom.

Når jeg leser "Kejser og galilæer" får jeg en følelse av at det er en slags advarsel også til vår tid.
Det ser ut som Ibsens dramatikk alltid (eller med ujevne mellomrom) er svært aktuell ("Desverre. Gudskjelov:"), og det gjelder ikke bare samtidsdramaene (som nok er mest kjent og mest spilt), men også de historiske skuespillene og idedramaene.

Jeg begynner faktisk å skjønne hvorfor Ibsen kalte "Kejser og Galilæer" for 'Et verdenshistorisk skuespil' og hvorfor han regnet det som sitt hovedverk.

Ja, nå er keiser Julian under press og han prøver seg med å si :
"Gi keiseren hva keiseren er,-og Gud hva guds er". Ja,ja, - da er keiseren i Gud, og Gud i keiseren, - Ah, drømme, drømme.
Stykket har tatt seg opp for nå ser jeg konturene av hva skuespillet egenlig dreier seg om.

Ja, enig.

Og jeg er imponert over Ibsens evne til å formidle både spenning og historiske "fakta" på en fascinerende måte.

Det må jo ha vært en stor kraftanstrengelse å forfatte dette dramaet!

Gleder meg til å lese de tre siste handlingene og finne ut hvordan dette går til slutt.