Ørstavik er en forfatter jeg har hatt sansen for lenge, men hun mistet meg med Kallet. Desverre fortsetter hun i den samme sjangeren, tilnærmet poetisk prosa, i denne romanen, 48 rue Defacqs. Det er litt synd, fordi historien hun ønsker å fortelle, er sterk. Her er det en voldelig far, som i tillegg til å slå sin sønn og kone kanskje også forgriper seg på sin datter. I tillegg er det et uønsket barn, sannsynligvis grunnet dette overgrepet, som vender tilbake til Rakel (datteren). Men det er mye kanskje, for mye, fordi teksten hele veien er mer optatt av å lukke enn å åpne, og alle de forskjellige fortellerstemmene gjør det hele uoversiktlig. Og det til tross for at Ørstavik skriver meget godt.
Der teksten er best, er måten den viser fram de ødelagte kjærlighetslivene til Rakel og Paul, som en konsekvens av farens overgrep. Rakel ute av stand til å elske noen normalt, Paul med et ambivalent forhold både til sin egen legning og til den seksuelle dragningen mot sin søster. Men for meg redder ikke dette boka. Men at Ørstavik kan å skrive, det er det ingen tvil om, og jeg gleder meg til neste roman likevel.
Sist sett
