Bokelskere.no

Jeg har ingen preferanser bortsett fra at jeg mener vi ikke bør søke i Sverige. Vi har jo avdekket at de er flinke til å hjernevaske. I alle fall er brødrene Herrey og Carola det, de er jo ikke psykiatere, verden kjenner jo sin begrensning, men de er svensker...

Du har rett. For n'te gang. (Hvor tar du det fra?) La det være sagt med det samme at vi også bør holde oss unna utlysninger i Brasil - ingen av oss vet jo egentlig hvordan ståa er der borte, gjør vi vel? Og for sikkerhets skyld: vi vet jo egentlig ikke hvorvidt de var i aksjonn i Düsseldorf, og hva de i så fall fikk utrettet der - kanskje best å holde oss unna Tyskland også?

Vi bør helst holde oss unna alle steder der Ragnhilderne har kunne gjøre skade, problemet er bare at vi vet ikke hvor det er... Jeg har begynt å prøve å sette sette meg inn i det Bendiske tenkesett, og hittil har det fungert på den måten at jeg er litt mer fremsynt enn vanlig, som for eksempel at jeg mente vi ikke burde satse på en utlysning i Sverige. Men jeg merker at her svikter mine nye krefter meg. Kanskje om jeg får bli fullverdig medlem etterhvert og blir mer vant til disse kreftene at jeg kan bli en ekte superhelt...

Skjønner at du må ha fått krefter av et eller annet slag, ja - var inne på tanken i sted, du har lagt for dagen et påfallende klarsyn, gang etter gang. Jeg skal kjenne etter om jeg skulle ha fått noen nye krefter i det siste, jeg også - merker at jeg vil føle meg veldig alene om jeg plutselig skulle sitte igjen som den eneste uten superhelt-krefter. Nei, forresten - bai hadde visst ikke noe superhelt-skap-tilhørighet likevel, hun - men nå har jeg begynt å vakle i troen igjen på det punktet også. Men jeg har ikke avslørt min fornyede tvil overfor bai, altså! Men det at hun har blitt så oppsatt på den psykiateren - jeg er jammen ikke trygg for om hun ikke sliter med noen sen-skader, og altså har vært innom et av de skapene like fullt... Uff, kanskje jeg tenker klarere i morgen. Jeg er glad for at du og jeg i alle fall både har vært, er, og forhåpentlig vil forbli, utenfor enhver faresone og skap-seanse både fysisk og mentalt!

Nå skal jeg demonstrerer mitt nye, fantastiske klarsyn igjen, ser du: Grunnen til at jeg har begynt å merke superheltkreftene og ikke du er fordi du har vært ute i felten og vært opptatt av andre og mer praktiske ting, mens jeg har sittet her og tenkt. Og jo mer jeg tenker, jo mer forstår jeg at vi nå er i ferd med å se verden som den egentlig er. Vi kunne skrevet bok om dette, da kunne Dan Brown bare slenge seg i veggen. Vi har jo oppdaget en gruppe som er farligere, ondere, og mektigere enn noe av det han har skrevet om. Og om vi en gang i fremtiden skulle være i faresonen fysisk eller psykisk, så er jo det fordi vi nå er snublende nære sannheten, og alle som beskytter denne hemmeligheten vil jo ha oss av veien...

Det er nesten litt skremmende, det der klarsynet som har kommet over deg mens jeg var i felten (klart dét er forklaringen! Jeg var rett og slett ikke i mottaks-modus! Ellers så klarte superkraft-bølgene ikke å trenge gjennom lydmuren som Herrey-brødrene skapte med gnålet sitt.) - det er nesten så jeg hadde foretrukket å være lykkelig uvitende. Kunnskap skaper forpliktelser, vet du. I dette tilfelle forpliktelser til å se farene (herunder Prinsesse Ragnhilderne) i hvitøyet, og bekjempe dem alt det vi makter. Hjelp - hvor gjorde jeg nå av den skuffen min? Unnskyld meg et lite øyeblikk...

Og jeg har ny kunnskap å komme med, men denne tror jeg du blir glad for. Strindin er kommet ut av rugekassa, og kravene er klare. Det ser til og med ut som det vil være overkommelig å bli medlem. Et ekstra pluss er også at de bare tillater fotball og løping om det er Solstad eller Murakami som tilfeldigvis tar det med seg. Og brødrene Herrey er ikke velkommen. Du må komme ut av skuffen nå, og ta stilling til dette, vi må legge en slagplan, så vi er helt sikre på å ikke bli avviste i siste øyeblikk.

Forresten, så meldte Karamella sin interesse for Bendikerne, og i farten nevnte hun noe om fargerike utklipp og en litt sliten traktor. Jeg ble nysgjerrig med en gang, og inviterte henne med i kollektivet, vi har jo ingen traktor enda, og hun er visst ikke medlem i noe skap enda heller, så det burde vel gå greit...

Traktoren er nesten like velkommen som Karamella! Forutsatt at Todor får låne den innimellom, naturligvis, den komposteringen innebærer som nevnt ustanselig snuing og flytting av komposteringsmassene. Karamella kan jo eventuelt påmontere traktoren en rattlås, om hun bekymrer seg for kombinasjonen Todor + traktor + plommebrennevin.

Ellers har jeg altså fra førnevnte landlige feiringer oppdaget hvilken festivitas som kan følge med en traktor, et trekk ved traktorholdet som jeg tror har gått majoriteten av den norske befolkning hus forbi (med mulig unntak for de bønder som har forblitt ved sin lest, jeg mener hest, men hvis de har hest så har de vel ikke traktor, og da har det vel gått også dem hus forbi hvor staselig enn festpyntet traktor kan være), og noe jeg altså skal ut på landet og finstudere allerede i morgen. Nok et feltoppdrag, ja. Begynner å få litt følelsen av at feltoppdragene er litt ulikt fordelt mellom oss, forresten... men nok om det.

Har annetsteds nettopp oppdaget og kommentert alle de gledelige nyhetene som du refererer til - dette er alldeles glimrende. Bortsett fra bais tiltagende paranoia. Men vi er jo så glad i henne, og kjærligheten overvinner alt, sies det jo, så da skal vi vel overvinne alle de paranoide trekkene hennes også, og andre senvirkninger av Prinsesse Ragnhildingen de lurte henne med på.

Jeg ble ekstremt glad for traktoren, ikke bare fordi det da blir enklere å måke snø og komposteringen går lettere, men fordi jeg da plutselig har et leketøy. Når det gjelder Todor+traktor+sljivovica kan jeg også berolige deg, serbere er vant til å kjøre i beruset tilstand, og det i tettbygde strøk, Todor kommer derfor utmerket godt til å håndtere traktoren selv med noen glass sljivovica i kroppen.

Forøvrig har jeg en onkel som mer eller mindre samler på traktorer, så om jeg må flytte langt av gårde så kommer traktoren liksom til å representere noe hjemmeskoselig.