Bokelskere.no

Å slåss mot noe utrettelig, som kommer igjen og igjen? I dagens bruk blir det å slåss mot noe uungåelig, som vil skje uansett? En motstander som er umulig å fange, også fordi den er bevegelig. Ofte er det vel brukt om ting folk mener går sin gang, som del av for eksempel en samfunnsutvikling, og som vanskelig lar seg stoppe. Har tenkt på det å slåss mot vindmøller som et prosjekt en er nødt til å tape eller en nesten umulig oppgave. Mulig jeg er på viddene....

Så innleggene under og måtte finne ut om jeg var på viddene og det var jeg:-) Eller det er kanskje riktigere å si at bruken av uttrykket har utartet litt i dagens språkbruk. Så folk som har kommet seirende ut av en rettsak f.eks kan si: "Det var som å slåss mot vindmøller", selv om motstanderen var høyst virkelig (finnes eks på google), men det er altså feil om vi spør ekspertisen:

Spørsmål til Per Egil Hegge 16.03.2004 Vindmøller

«Fedre slåss mot vindmøller,» lød en overskrift i avisen tidligere i år, og her fremgikk det vel at enten skribenten eller overskriftskomponisten ikke er helt stø i begrepsbruken. Artikkelen skildret en gruppe som har følelsen av å kjempe mot overmakten. Men er det rett bruk av uttrykket da?

Nei, en kamp mot vindmøller er en kamp mot en innbilt motstander. Uttrykket er høylitterært hva opprinnelsen anbelanger: Det er Ridderen av den bedrøvelige skikkelse, Don Quijote i Cervantes' 1600-tallsroman av samme navn, som rir i kamp mot noen langarmede, storvokste fiender han øyner i horisonten - og så er det vindmøller han ser.

I samme slengen svinger vi lansen for riktig bøyning av verbet å slåss: Det heter slåss i nåtid, sloss i fortid, og vi har slåss i partisipp. Vokalovergangene er de samme som i grunnverbet slå: slår, slo, har slått.

Per Egil Hegge

Godt å vite - jeg holder Hegges uttalelser for å være god fisk, så jeg er glad for å konstatere at min forståelse av begrepet er i tråd med det han sier. Bare én ting jeg stusser på: er det virkelig noen (bokmålsbrukere) som uttaler fortidsformen sloss med rund o-lyd??? Det høres veldig pussig ut i ørene på denne østlendingen? "Vi sloss i går"? (Jeg er med på å skrive det slik - det er uttalen Hegge foreskriver, som jeg stusser på!)

Jeg bor 200 m fra hans barndomsheim, og her oppe sier vi sloss med tydelig o. Vi sier imidlertid også sless i presens, og hi slissi i perfektum :) Hegge har lagt av seg alt sånt, og tar det bare fram i festlige lag. Tror nok han uttaler det med å selv. Dere uttaler vel kopp med å dere i sentrale strøk også? ;)

Ja - gjør ikke dere? Kopptua og sånt - (hvis ikke dét er lenger nord, da) - er det ikke å-lyd i det? Men den der sloss-ingen til Hegge - den må nok være en rest fra det inntrønderske, skjønner jeg nå.

Nå må jeg forresten passe meg: jeg kjenner at jeg er millimeter fra å spore også denne tråden ut i ødemarka, jeg lover deg og alle andre: det var ikke meningen her, altså!

Beklager - det var vel jeg som ikke hadde med noe som helst om DQ i det innlegget mitt... (og ja, vi sei kopptu :) Var i et lystig lag i går kveld, og der vi snakket vi om syn og briller og sånt. På DQs hadde de jo ikke briller, så det dukket opp en teori om han rett og slett hadde dårlig syn, der han tar feil av vindmøller/kjemper, horer/jomfruer, munker/prinsessekidnappere. Artig teori, men den tar bort litt av dybden i historien.

Ad brillene (som jeg i innlegget nedenfor bebuder at jeg skal fremlegge bevis for): jeg fant i alle fall et eksempel på briller fra 1436! - et maleri av Jan van Eyck, sjekk hva prestemannen (= bildets donor, canon (husker ikke nå hva den geistlige tittelen "canon" oversettes med på norsk) van der Paele) til høyre for madonnaen har i hånden! Jeg lette egentlig etter et portrett av en kjøpmann - men dette holder da, eller hva?

...og her, på wikipedia, fant jeg et par andre, enda eldre, briller: det eldste (med oppgitt dato) fra 1352!!! Og wikipedia sier altså en hel del interessante ting om briller - nå skal jeg for min del hoppe tilbake til wikipedia-artikkelen og sette meg litt bedre inn i saken, før jeg tar kvelden! :-D

Jammen - de hadde da briller på DQs tid? Mener å huske at det var noe av alt det fantastiske Marco Polo introduserte i Europa, da han kom tilbake fra Kina-turen sin - men det kan være at jeg husker feil akkurat der, altså. Men kineserne brukte i alle fall briller i århundrer før europeerne oppdaget muligheten for synskorrigering! Jeg har dratt frem en bunke med bøker om (og med) renessansekunst - er helt sikker på at det finnes flere portretter av folk med briller der. Kommer tilbake etter å ha bladd litt - dette er typisk slikt som jeg må til bunns i... (Om jeg liker Trivial Pursuit? Trenger du å spørre, egentlig?)

Jeg tror nok de fleste (inkl. jeg) har denne forklaringen på uttrykket.

Det er i grunnen utrolig mange uttrykk / talemåter som stammer fra litteraturen (i bred betydning). Bare tenk på alt som er hentet fra Bibelen, Ibsen, Shakespeare osv. osv. De fleste av disse bruker vi nok uten å vite hvor de kommer fra. Da får man av og til en aha-opplevelse når man finner dem i "gamle" bøker.
Var det ikke en eller annen som syntes at "Brand" (eller kanskje "Peer Gynt") var et dårlig skuespill fordi det nesten bare inneholdt sitater?