Bokelskere.no

Jeg reagerte også på at vindmøllekampen var så kort, og kom så tidlig i boka. Det var det eneste jeg forbandt med DQ fra før. Jeg har gått helt over til å høre på Duc Mai-The, og bare blar i boka for å finne ut hvor langt jeg er kommet, og sjekker forskjellene i språket av og til.

Jeg lurer fælt på det med at vindmølle-kampen har blitt nærmest det eneste folk flest forbinder med DQ, hvis de da forbinder noe som helst med boken. Kan det ha noe å gjøre med nettopp det at hendelsen forekommer så tidlig i boken? Slik at selv de som ikke kom seg gjennom hele boken, i alle fall har lest det kapitlet? Underlig, underlig... Men dette gjør meg enda mer spent på fortsettelsen, faktisk!

Hehe.. jeg tenkte også at det hadde noe å gjøre med at det kom så tidlig! (Minner meg om en muntlig eksamen jeg refererte til innholdet i førstesiden av Gilgamesj fordi jeg ikke hadde lest mer....)

Hvis det ikke kommer flere vindmøllekamper er det vel ikke så vanskelig å forklare hvorfor den blir nevnt så ofte- nemlig fordi de fleste ikke orker å lese lenger en dit;) Hadde det ikke vært for den eminente leseplanen din, annelingua, hadde jeg ikke hatt en sjanse å fullføre. Jeg er imponert over alle dere som klarer å leve dere inn i dette "tullet". Jeg kan alt for lite om denne tiden til å forstå hva som er normal oppførsel. Riddere? Fantes det riddere på 1600-tallet? Hvor har han fått rustningen fra? Har alle sin egen rustning hengende i klesskapet? Skjønner jo at mannen oppfattes som gal av de omkring ham, men hva med lov og orden? Kan han slå ned folk og vindmøller ustraffet? Og hvor dum er nå han Sancho Panza? Hvorfor så desperat, muligens rammet av lottosyndrom (vinner nok bare jeg spiller lenge nok) at han forlater kone, barn og hus for å bli med en gal tilårskommen mann ut på røvertokt?

Er nok litt i feil selskap, alle er så positive og skjønner det meste. Jeg leser kun på trass og håper det snart dukker opp noe som gir meg håp, hehe.

Neida. Jeg skal ikke påstå at jeg skjønner stort, og hvis jeg leser DQ selv, blir jeg fort veldig trøtt. Men når Duc Mai-The leser for meg mens jeg bare plasserer det ene beinet foran det andre, så er det underholdende, men også et såpass tungt språk at jeg rett som det er må få en gjentagelse.

Jeg vet absolutt ingenting om denne perioden, men jeg tenker ikke så mye over det. Jeg prøver bare å flyte med strømmen og la meg underholde, og det i funker i alle fall for meg. :)

Ja, det er sikkert det lureste. Jeg får prøve å holde motet oppe, holde stø kurs og håpe på underverker, evt noen åpenbaringer eller noe annet stort som gjør strevet verdt å holde fram:)

Jeg har akkurat påbegynt "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" og drar noen paralleller;) To gale eldre herrer på rømmen som sier og gjør mye uvanlig. Selv om Allan Karlson i Hundråringen.. ikke innbiller seg ting slik som DQ. Litt enklere å lese og mye morsommere for min samtidsinnstilte hjerne.

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg fortsetter foreløpig også å lese på ren trass og lever i håpet ;-)

Godt vi er flere, jeg begynte nemlig å føle meg litt ensom blant alle ridderelskerne (c;

Jeg er ikke overbevist av boken enda, selv. Synes den er helt grei med noen humoristiske deler, men synes deler er ganske kjedelige rett og slett.

Hehe - jeg bare later som jeg er en. Har gitt opp boka en gang før, men ettersom det gode initiativet er tatt og boka blir hyllet av mange, prøver jeg å holde motet oppe. Foreløpig går det rimelig greit, skal hvertfall henge med til cliffhangeren har fått sin oppløsning.

Her kommer den ene etter den andre ut av "skjønner ikke så mye av denne DQ greia" skapet;) Sier med Timbuktu "Det löser sej"

Jeg skjønner også godt hva du mener, Ann Christin! For jeg synes liksom ikke vi er ordentlig i gang ennå - jeg har ikke kommet dit at jeg lever meg fullt og helt inn i handlingen. Jeg synes det er underholdende, men ikke at det har "tatt av" ennå - men det håper jeg at det skal gjøre. Har ikke gitt opp troen på det! Så langt er det lesbart (spesielt etter at jeg fikk fatt i Arne Worrens oversettelse), men jeg har som sagt ovenfor også lest at historien endrer karakter underveis, slik at det (slik jeg oppfatter det) vil bli lettere å sympatisere med DQ og Sancho. Kan være dét vil bli et vendepunkt for deg også?

Mens jeg har deg "på tråden": jeg ble bare litt nysgjerrig på din reaksjon/oppfatning av akkurat den scenen der Sancho åpner nisten mens han sitter på eselryggen - syntes du også at det var noe av det beste i den bolken vi har lest hittil? Du forstår at det er visst sånne innslag jeg håper på mer av i fortsettelsen.... (vet ikke om jeg tør spekulere på hva dét sier om meg... ;-P )