Bokelskere.no

Jeg er helt enig i at den vindmøllekampen var utrolig kort! Cliffhangeren var fornøyelig, lo godt da. Litt Brecht-aktig at forfatteren kommer inn og kommenterer det hele.

Sancho Panza har blitt lokket med i Don Quijotes gale verden. Agnet er å bli konge over ei øy - dette til tross for at ridderferdene deres foregår i Spanias innland - med lite tilgang til sjø og øyer. At han går med på denne lovnaden sier litt om hans intellektuelle nivå. Cervantes beskriver væpneren som en enfoldig bonde, men det er likevel han som prøver å overbevise Don Quijote om at det er vindmøller og ikke kjemper han går i kamp mot, og at Don Quijotes offer i siste scene egentlig er munker. Væpneren har altså enn så lenge bevart forstanden.

Det første kapitlet i ukas leseøkt omhandler forberedelse til bokbål. Trykkefriheten er en fundamental menneskerettighet, og bøkene som antihelten har forlest seg på, blir sortert av hans venner. Hans husholderske og hans niese vil brenne alt med en gang, mens barbereren og presten ser litt nøyere på samlingen. Man kan spekulere på hva som gjør at kvinnene går for fullstendig utslettelse. Det kan være fordi de ikke leser selv, og dermed ikke ser verdien av bøker som sådan. Muligens er de mer berørt av hans galskap, og vil kvitte seg med årsaken. Presten redder mange bøker fra bålet, og her er det man egentlig bør sette seg inn i samtidas litteratur. Det nevnes en masse titler og forfattere som presten uttaler seg om. Cervantes selv blir også nevnt blant bøkene i samlinga. Hans bok er en av de som blir reddet, for presten sier at han er en venn av forfatteren.

Denne delen inneholder alt det vanlig å kunne om Don Quijote: vindmøllene, væpnerens entré og bokbålet. Så da er det spørsmål om det er mulig å holde oppe interessen på resten, men Cervantes gjør det han kan for å holde interessen oppe: delen avsluttes med en nymotens cliffhanger, midt i kampens hete kommer forfatteren og lar leseren vente i spenning på neste del.

Cervantes kommenterer at oversatt litteratur mister noe på veien, så jeg vurderer fortsatt å finne fram originalversjonen - selv om det er stor fare for at men mister noe på veien da også...

Uansett: antihelten er en fornøyelig figur, og jeg fortsetter min kamp for vindmøller der Don Quijote avsluttet sin kamp mot.

Ad Sancho Panza, så har jeg lest (nylig, men jeg har hoppet sånn fra bok til bok at jeg husker ikke i hvilket forord) at Cervantes utover i boken endrer sin "innstilling" til ham. Og for så vidt også til Don Quijote. Det innebærer at boken utvikler seg fra en reinspikka parodi på og harsellas over ridderromanene, til et verk der forfatteren skildrer DQ og SP med større sympati, og de får flere dimensjoner. Jeg er spent på å se om jeg "er med på den" - altså om jeg for eksempel vil registrere et klart omslag på et punkt i historien.

Jeg reagerte også på at vindmøllekampen var så kort, og kom så tidlig i boka. Det var det eneste jeg forbandt med DQ fra før. Jeg har gått helt over til å høre på Duc Mai-The, og bare blar i boka for å finne ut hvor langt jeg er kommet, og sjekker forskjellene i språket av og til.

Jeg lurer fælt på det med at vindmølle-kampen har blitt nærmest det eneste folk flest forbinder med DQ, hvis de da forbinder noe som helst med boken. Kan det ha noe å gjøre med nettopp det at hendelsen forekommer så tidlig i boken? Slik at selv de som ikke kom seg gjennom hele boken, i alle fall har lest det kapitlet? Underlig, underlig... Men dette gjør meg enda mer spent på fortsettelsen, faktisk!

Hehe.. jeg tenkte også at det hadde noe å gjøre med at det kom så tidlig! (Minner meg om en muntlig eksamen jeg refererte til innholdet i førstesiden av Gilgamesj fordi jeg ikke hadde lest mer....)

Hvis det ikke kommer flere vindmøllekamper er det vel ikke så vanskelig å forklare hvorfor den blir nevnt så ofte- nemlig fordi de fleste ikke orker å lese lenger en dit;) Hadde det ikke vært for den eminente leseplanen din, annelingua, hadde jeg ikke hatt en sjanse å fullføre. Jeg er imponert over alle dere som klarer å leve dere inn i dette "tullet". Jeg kan alt for lite om denne tiden til å forstå hva som er normal oppførsel. Riddere? Fantes det riddere på 1600-tallet? Hvor har han fått rustningen fra? Har alle sin egen rustning hengende i klesskapet? Skjønner jo at mannen oppfattes som gal av de omkring ham, men hva med lov og orden? Kan han slå ned folk og vindmøller ustraffet? Og hvor dum er nå han Sancho Panza? Hvorfor så desperat, muligens rammet av lottosyndrom (vinner nok bare jeg spiller lenge nok) at han forlater kone, barn og hus for å bli med en gal tilårskommen mann ut på røvertokt?

Er nok litt i feil selskap, alle er så positive og skjønner det meste. Jeg leser kun på trass og håper det snart dukker opp noe som gir meg håp, hehe.

Neida. Jeg skal ikke påstå at jeg skjønner stort, og hvis jeg leser DQ selv, blir jeg fort veldig trøtt. Men når Duc Mai-The leser for meg mens jeg bare plasserer det ene beinet foran det andre, så er det underholdende, men også et såpass tungt språk at jeg rett som det er må få en gjentagelse.

Jeg vet absolutt ingenting om denne perioden, men jeg tenker ikke så mye over det. Jeg prøver bare å flyte med strømmen og la meg underholde, og det i funker i alle fall for meg. :)

Ja, det er sikkert det lureste. Jeg får prøve å holde motet oppe, holde stø kurs og håpe på underverker, evt noen åpenbaringer eller noe annet stort som gjør strevet verdt å holde fram:)

Jeg har akkurat påbegynt "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" og drar noen paralleller;) To gale eldre herrer på rømmen som sier og gjør mye uvanlig. Selv om Allan Karlson i Hundråringen.. ikke innbiller seg ting slik som DQ. Litt enklere å lese og mye morsommere for min samtidsinnstilte hjerne.

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg fortsetter foreløpig også å lese på ren trass og lever i håpet ;-)

Godt vi er flere, jeg begynte nemlig å føle meg litt ensom blant alle ridderelskerne (c;

Jeg er ikke overbevist av boken enda, selv. Synes den er helt grei med noen humoristiske deler, men synes deler er ganske kjedelige rett og slett.

Hehe - jeg bare later som jeg er en. Har gitt opp boka en gang før, men ettersom det gode initiativet er tatt og boka blir hyllet av mange, prøver jeg å holde motet oppe. Foreløpig går det rimelig greit, skal hvertfall henge med til cliffhangeren har fått sin oppløsning.

Her kommer den ene etter den andre ut av "skjønner ikke så mye av denne DQ greia" skapet;) Sier med Timbuktu "Det löser sej"

Jeg skjønner også godt hva du mener, Ann Christin! For jeg synes liksom ikke vi er ordentlig i gang ennå - jeg har ikke kommet dit at jeg lever meg fullt og helt inn i handlingen. Jeg synes det er underholdende, men ikke at det har "tatt av" ennå - men det håper jeg at det skal gjøre. Har ikke gitt opp troen på det! Så langt er det lesbart (spesielt etter at jeg fikk fatt i Arne Worrens oversettelse), men jeg har som sagt ovenfor også lest at historien endrer karakter underveis, slik at det (slik jeg oppfatter det) vil bli lettere å sympatisere med DQ og Sancho. Kan være dét vil bli et vendepunkt for deg også?

Mens jeg har deg "på tråden": jeg ble bare litt nysgjerrig på din reaksjon/oppfatning av akkurat den scenen der Sancho åpner nisten mens han sitter på eselryggen - syntes du også at det var noe av det beste i den bolken vi har lest hittil? Du forstår at det er visst sånne innslag jeg håper på mer av i fortsettelsen.... (vet ikke om jeg tør spekulere på hva dét sier om meg... ;-P )

Har også hørt om det der av en eller annen i Spania. Mener å huske at den ideen om den øya gjør SP litt stormannsgal etter hvert, slik at det er han som mister forstanden mens DQ litt etter litt får tilbake sin. Foreløpig leser jeg ingen tilleggslitteratur, regner med at jeg blir godt opplyst gjennom de kloke folka som leser samtidig her. Det må da være mulig å for oss å registrere vendepunktet når vi er så mange som leser så lite av gangen? Forøvrig har jeg hørt at det er noe som kalles et Don-Quijote-syndrom basert på uventede korte vindmøllescenen...

Så langt leser jeg ikke så mye tilleggslitteratur - jeg bare hamstrer den! (They made me an offer I couldn't refuse, you see...) Men jeg har begynt å lese Cervantes' "Eksemplariske noveller" (oversatt av Arne Worren), og leste Cervantes' "Rinconete og Cortadillo" (oversatt av Arne Worren) rett før vi startet på DQ. Og i Worrens forord til disse andre bøkene omtaler han også DQ - så jeg tror det i forordet til Eksemplariske noveller at jeg så det om utviklingen i DQ....

Vel, uansett. Enig med deg: med så mange sam-lesere så drar vi ikke minst fordelen av at folk har lest/kan ulike ting som de andre kan ha glede av!

Artig med det DQ-syndromet, forresten - jeg tar meg i å lure på hvor mange av de gutta som hadde innlegg på den nettsiden du lenket til, som faktisk har lest boken? (Begynner jeg å bli litt oppesen allerede?)