Når jeg er sliten og trenger å slappe av, er Skrellingene en kostelig bok. Jeg leste den først på engelsk, "the wee free men", men deres noe spesielle språk var så stor utfordring at da jeg leste den om igjen på norsk, fikk jeg med meg mye nytt. Og jeg liker måten de snakker nnorsk på, de små, blå. Men når jeg leser den høyt for barnebarnet ( eller inni meg, som nå), sier jeg Tiffany, Petronella blir for sært.
Sist sett
