Bokelskere.no

dette er spennende, ja, hvis man tenker at det er noe mystikk her. Og det er litt skummelt å begi seg ut på en sånn reise. Motstanderne kan si - at ja, du er jo passe gærn. Tror du på det her? Mystikk?

Men la oss se på de trofaste, de som HOLDER FAST: Shakespear. Det er en del greier som er litt fattigslig med Shakespears biografi. Du kan for eksempel lese den, og så blir du litt skuffa! Faen ta, Shakespear har virkelig en utrolig evne til å gi livet kompleksitet. Han er rå, på sitt beste. Og så skulle det bare være en fyr som ved siden av et slags borgerlig liv klarte å skrive de der historiene! Ta Hamlet! Ikke bare er det historie, men det er kongeslott, det er en historie som er så godt sett - selv om Shakespear var en godt intellektuell person på den tiden. Og det var han! Shakespear eksisterte som bare fan! Men poenget er at han fikk manus i hånden, og av - nettopp Francis Bacon.

Som filosof er Francis Bacon bare VELDIG spennende. Han var så viktig i hekseprossesene, han var så viktig i utviklingen av politikken på denne tiden. Han kunne selv rett og slett ikke ha begått Shakespear, men via ... ?

En annen spennende innfallsvinkel var at Bacon - som er så mye mer spennende enn Shakespear (merker du det?) - var medlem av frimurerbevegelsen. Det sies at han satt øverst i det systemet. Men alt dette var, og er hemmelig. Det Petter'n gjør er jo å gå rett inn i deres språk - hemmelighetene - og så viser det seg at woooops! ja, det går an å finne ut noe av det her.

Yes! Unner dere å få meg disse undergrunns greiene i vår overleverte kultur. Jeg har alltid lurt på den der Shakespear greia, ja at det fantes en teater-frik nærmest som klarte å se mennesker, se maktspill på en så avslørende måte, ja jeg trodde ikke på greia! Jeg trenger Bacon! Jeg trenger Petter Amundsen. Dette er utrolig spennende!

Jeg har så vanskelig for å forstå dem som antar at Shakespeare ikke skrev Shakespeare. Du har til og med mange som ikke har lest en eneste bok om ham, som kan finne på å si "vel, jeg vet ihvertfall at ikke han skrev sine egne tekster". Det har kommet bøttevis med teorier (merkelig nok siden slutten av 1700-tallet, og ikke på Shakespeares egen tid) om mange titalls personer som kan ha skrevet Shakespeare. Det begynte med Delia Bacon (som endte sine dager på mentalsykehus). Hun benektet at en gutt fra landet kunne ha utviklet så fint språk og så god kunnskap om hoff og rikdom. Men hoff og rikdom på den tiden var allmennkunnskap, det var Se og Hør, kjendisene. Shakespeare ble anerkjent også mens han levde. Hans samtidige skrev notater om ham og nevnte ham med navn. Hvorfor skulle ikke Bacon eller jarlen av det ene eller det andre ha gitt seg til kjenne? Det blir som om jeg lar Karl Ove Knausgård ta all æren, når det er JEG som har skrevet "Min Kamp"-serien. De samme kodene som organisten brukte, har dessuten blitt brukt blandt annet til å komme frem til at det var Isaac Newton som skrev Shakespeare. Dette er bare en popkultur som fortsetter fordi Shakespeare var gåtefull av natur. Det samme skjer med DaVinci.

Jeg er ikke i tvil om at Shakespeare skrev Shakespeare. Alle historiske fakta viser det helt tydelig.

Men Organisten er en god bok å lese. Sånn ellers :)

Argumentasjonskravet går helst den ene veien; Shakespeare skrev Shakespeare slipper ofte å forklare hvorfor Shakespeare kunne så mye om hoff og rikdom. Du mener det var Se og Hør-kunnskap. Synes ikke dette virker så sannsynlig. Hadde Shakespeare nærkontakt med tjenerskapet, så greit nok, men han har i tillegg mye annen kunnskap som er hentet fra hva jeg vil kalle sjelskontakt (av mangel på noe annet akkurat nå). Det beste argumentet FOR Francis Bacon er jo faktisk at de har funnet fragmenter av et manuskript der han demonstrerer Shakespearelike skriveferdigheter. Et nokså nylig funn, som ingen S skrev S har funnet særlig glede ved å kommentere. La meg slå fast: Jeg tror Shakespeare eksisterte, men at han sto i kompaniskap med Bacon er vel verken umulig eller uhyggelig? De historiske fakta som du sier kan heller ikke slå noe helt fast (historiske fakta er sjelden av en sånn støpning) - men er ikke det ganske fascinerende? Ingen har forresten sagt at JEG er B. Traven, men de har heller ikke funnet ut hvem han virkelig var. Eller? Morsomt at du likte boka. Så var det ikke helt uinteressant, selv for en S skrev S tilhenger! Heia! Hvem vinner?

Ibsen var ingen blåblods han heller, men stykkene hans har likevel den samme intensitet og tragiske virkning som de gamle grekernes mørke stykker. Hos Shakespeare er det enda mer rå kraft (- men hvor får han det fra? brrr)

Et rimeligere spørsmål å stille enn om Shakespeare vanket ved hoffet, er hvordan han (en angivelig kar fra små kår) fikk tilgang til et stort bibliotek. Shakespeare skrev jo tross alt ikke samtidssatirer om sitt England, men dramastykker med basis i gamle myter og historie.

Kanskje Shakespeare skildret adelens liv og død med slik kraft og ærlighet fordi han stod utenfor, dvs. at han ikke fant deres gjøren naturlig og derfor la bedre merke til den. Ja, kanskje det krevde en bondesønn for å skrive med en ironisk penn om store menns liv?

Hamsun kom fra små kår. Han "lærte" selv å bli forfatter - og for en forfatter han ble! Om hans romaner er det ofte blitt sagt nedsettende at han prøver å "komme i seng med den honette klasse". Kanskje er det noe i dette som gjør forholdet mellom klassene så levende og troverdig hos Hamsun. Hvorfor skulle det være annerledes med Shakespeare? Med mindre det bare er den dramatiske retorikken som overbeviser oss, selvsagt.

Nåvel, husker å komme borti en nyhetssak for et år eller to tilbake om et portrett som ble funnet, angivelig av Shakespeare. Det viste en mer enn fornem adelsmann. Kanskje Shakespeare var en fast gjest ved hoffet, en trubadur eller venn muligens, tross at navnet hans ble oppført i en kirkebok på landet. Kanskje Bacon var hans verge?

Selv synes jeg det er langt mer fascinerende hvis Shakespeare var én mann, et diktergeni ... ikke en hemmelig politisk orden som samlet krefter for å oppnå en agenda. ;-)

Borgerskapet ble som regel dramatisk skildret gjennom komedier. Samtlige av Shakespeares komedier avviker fra denne normen. Han bruker bare kongelige, hertuger, hoffmenn osv i dem òg. Kanskje et tegn på at han ikke hadde den litt trangsynte respekten for overklassen som resten av samfunnet så ut til å ha. Han brukte dem jo i komediene, og gjorde komiske skikkelser av dem. Det var uvanlig. Jeg tror han valgte å bruke overklassen fordi menneskene der hadde tid til å boltre seg i det han kunne best - sosiale relasjoner, kjærlighet, hat, makt (ikke minst), filosofiske samtaler, dyp metafysikk og individuelle egenskaper.

For Shakespeare, var skikkelser med tid til det åndelige, universale redskaper. Det er noe av grunnen til at karakterene lever like lyst i dag. Han fylte dem med tanker og dilemmaer som mennesker alltid vil ha, og gjorde dermed kunsten tidløs. I tillegg fikk han den fine muligheten til å la sterke personligheter i "overklassestykkene" være beskyttere av både arbeidere og fattige. Da tenker jeg spesielt på Hamlet, som i sin mest berømte enetale minner litt om Bob Dylan i "How many roads must a man walk down, before you will call him a man?" Spillerommet han fikk i hoffet, var noe helt annet enn spillerommet på småbruket.

Men bare så det er sagt - det er klart han var fast gjest ved hoffet etterhvert! Truppen hans spilte jo for Elisabeth og ikke minst Kong James (de fikk jo navnet The Kings Men, og røde kapper, og betydelig økte inntekter da han kom til makten). Det sies at dronning Elisabeth oppfordret Shakespeare til å skrive The Merry Wives of Windsor fordi hun ble så glad i den fete Falstaffe-karakteren, at hun hadde lyst til å se ham forelsket i et komediestykke.

Shakespeare drev både med real estate og annen business, han var en rik investor da han nærmet seg femti og kunne til slutt endelig redde en økonomisk forfallen familie i Stratford fra ytterligere ydmykelse for deres fattigdom. Det virker sannsynlig at han gjorde det fordi han flyttet tilbake før han døde.

Det er ikke umulig at han forlot kone og barn og dro til London for å redde far, mor og søsken ut av de trange kårene. Jeg liker ihvertfall å tro det. Og det faktum at han kunne henge blant kongelige til slutt, og tjene flesk, selv om han var en ussel dramatiker, i rollen som største og viktigste navn i The Kings Men, er ganske utrolig. En noenlunde fornuftig forklaring på det plutselige opprykket er ambisjon, talent og bevissthet. Det hele er etter min mening alt for sammensatt til å være produktet av et team.

Du kan din Shakespeare Ove Karlsen, og er som tusenvis av forskere i materien flinke til å psykologisere og anta rundt Shakespearske private forhold. Det er utmerket alt sammen. Synes Eirik Røkkum oppsummerer ønsket bak all denne virksomheten ("Selv synes jeg det er langt mer fascinerende hvis Shakespeare var én mann, et diktergeni ... ikke en hemmelig politisk orden ...") som selvsagt er et ønske i en moderne individualistisk orientert verden. Tanken om en annen skapelsesprosess gjør at det nærmest vrir seg i en Shakespeare skrev Shakespeare tilhenger har jeg inntrykk av. Og hva skal de så med all denne prosaiske, psykologiske og ... dessverre, også tynne forskningen, når motpartens teorier vurderes? Nei, den er til skrekk og gru ubrukelig, unyttig, all forskning må startes på ny! ... og jeg har ikke møtt en Shakespeare skrev Shakespeare tilhenger som virkelig går inn i Petter Amundsens argumentasjoner. Ei heller Ove Karlsen, eller Røkkum.

Jeg har ikke din Shakespeare kompetanse, ei heller din overbevisning Ove. Du nevnte i ditt første innlegg at den første som tvilsatte forfatterens identitet bar etternavnet Bacon, og endte sine dager på mentalsykehus. En effektiv argumentasjon kanskje, men som forteller at du ikke levner denne tradisjonen stor kredit. Men hvorfor har den oppstått? (glem Diana Bacon) Aller mest fordi Shakespeare's orginalmanuskript aldri er blitt funnet. Det viktigste bevis overhode for å kunne avgjøre et forfatterskaps ekthet, er ikke tilstedeværende. Ganske logisk at det oppstår spekulasjoner kanskje?

Jeg tror han brukte mye tid på Globe-teateret, at det var som et hjem for ham; at han arbeidet seg halvt ihjel med manuskriptene der inne. En forfatter samler som regel alt han trenger i skrivestua, så det kan plukkes ned fra hyller og være lett tilgjengelig når det trengs. The Globe brant ned mot slutten av Shakespeares karriere, ja brannen markerte vel selve avslutningen. Mulig manuskriptene gikk tapt der, i likhet med eventuelle loggføringer, dagbøker, notater osv. I såfall er det vel ikke rart han trakk seg tilbake. Selv hadde jeg blitt fryktelig frustrert.

Ellers kan det se ut som at Shakespeare på en eller annen måte har forutsett brannen. Utifra det vi kan lese i "Stormen", kan det nesten virke som om han satte hele bygget i lys lue på egenhånd - og det ville vært noe å skrive bok om!

Det var en bybrann i London i 1666 også.

Det er selvsagt rom for spekulasjoner, og det er mange antistratfordianere der ute, men jeg skulle gjerne visst hvorfor en spøkelsesforfatter i kulissene ville holde egen identitet hemmelig. Dramatikeren skrev åpenbart for penger, og han var veldig praktisk i forhold til å skrive stykker som passet teaterets fysikk og mulighetene til de forskjellige skuespillerne i truppen. Pengene er det Shakespeare og truppen hans som tjente.

Men er det ikke helt utrolig da at det ikke finnes et eneste spor etter hans - må vi anta - uendelige mengder skriftlig arbeid? Og når trykkeriarbeidet til gjengjeld har den formen den har, ja nærmest ber om tolkninger - og et arbeid som lå i tiden? Du har lest boken, du er nysgjerrig, men holder fast - nærmest som Shakespeare selv kanskje (din versjon av Shakespeare). Og mysteriet blir ikke mindre når gravstedet er tomt - ingen Shakespeare! Intet skjellett, usikre portretter, og en total mangel på manus, ikke en eneste loggføring, en dagbok eller notat!!!

Nei, jeg holder fast ved en ting som historisk forskning har lært meg - ingenting er helt sikkert - og vår viten om frimurernes virksomhet - en klo som er tydelig avmerket hos Shakespeare, er mangelfull. Situasjonen kan sammenlignes med den man har ovenfor all metafysikk; det virker ikke sannsynlig eller fornuftig, men fenomenene er der - det uforklarlige - som vi like godt kan forholde oss til, mener nå jeg, uten å kaste fornuften overbord.

Til Billy som ønsket utspill på Organisten (tips; sjekk ut bøkene, de fleste har kommentarer allerede!)